Politikerne redder verdens klima, eller ….?

De signerte Parisavtalen og var samlet i Polen for å få fram en plan for hva landene må gjøre og rapportere. Klarer de å redde verdens klima? Om 1.5 grader målet nås, får vi mindre ekstreme værutslag? Blir det garantert ikke verre? Hva skjer hvis vi bare når 2-graders målet? Blir klima bedre om man klarer å redusere utslippene av CO₂? Det gjenstår å se!

Vil reduserte utslipp av CO₂ få ned nivået i atmosfæren til nivået på preindustriell tid? Sannsynligvis ikke fordi det er andre kilder til atmosfærisk CO₂.

Få nyhetene servert i innboksen.Meld deg på vårt nyhetsbrev

Var klima bedre i preindustriell tid? Den gang CO₂ i atmosfæren var på nivået 280 ppm (0,028 %)? Det var det nok ikke! Dessuten var nivået 380 ppm og ikke 280 ppm. Økningen i industriell tid var 20 ppm og ikke 120 ppm. Men så var heller ikke den globale oppvarmingen dramatisk. Modellprognosene bommet gang på gang.

Hvor langt ned kan CO₂ innholdet komme før det går ut over planteliv og matproduksjon?

Alle produkter, klær og hjelpemidler, vi omgir oss med kommer fra oljen. Hvordan skal vi klare oss uten?

Disse spørsmålene bør de godeste klimaforskere besvare!

Klarer politikerne, som var i Polen, å redde verdens klima? Er det støtte for det i klimaforskningen?

FNs CO2 svindel har svekket Europas økonomi og gitt oss en hel generasjon politikere med grønt virus på hjernen. CO2 = Global oppvarming? Moderne tids største bløff.

Hvorfor havnet CO2 debatten hvor den er i dag i verdenspolitikken?

Ved jordens tilblivelse (4-5 milliarder år siden) besto atmosfæren av ca 80% eller 800 000 ppm CO2. Siden har nivået sunket jevnt og trutt til 250-450 ppm som vi har hatt de siste 10 000 år, etter siste istid. Dette er fakta.

For ca 600 – 700 millioner år siden inneholdt atmosfæren ca 20 ganger dagens nivå av CO2 (7500 p.p.m.). På denne tid var det ISTID på jorden.1000m til 3000m tykk is lå ned til Hamburg og New York.( Linder 2009)

For ca 550 millioner år siden var CO2 nivået ca 5000ppm og vi hadde tropisk klima her i Norge. (Engene og Tullberg 2007)

I bronse alderen var temperaturen i Norge ca 2,5 grader høyere enn i dag, og det vokste furuskog på Hardangervidda. På den tiden var det ikke mange som kjørte Cadillac, eller sagt på en annen måte, menneskelig aktivitet var ikke årsaken til denne perioden med høyere temperatur.

År 850-1300 oppsto en midlertidig varme periode og vikingene bosatte seg på Grønland. De dyrket korn, nærmere bestemt bygg, i en periode.   År 1400-1500 ble det igjen kaldt.

Vær og temperatur varierer alltid, to dager, to år og to århundrer blir aldri like. Dette kan leses fra historien, derfor er det merkelig man plutselig de senere tiår fikk for seg at disse variasjoner er menneskeskapte. Temperaturen varierer både lokalt og globalt, lokale variasjoner skyldes endringer av vind og havstrømmer, de globale variasjoner styres først og fremst av solens varierende aktivitet, men kan også påvirkes av meget store vulkanutbrudd eller nedslag fra verdensrommet. Hvordan kan menneskers meget små utslipp av CO2 påvirke noe som helst? Vi frigjør nå cirka 37 Giga tonn CO2 pr år ved bruk av kull, olje og gass. Rett etter siste finanskrise 2009 var utslippene cirka 32 Giga tonn pr år. Denne CO2 mengden slippes ut i naturens buffersystem  som inneholder cirka 300 000 Giga tonn CO2. Slipper vi ut dagens mengde i 100 år fremover vil vi øke CO2 mengden med cirka 1,3 %, totalt ubetydelig i alle sammenhenger.

Den siste million år har vi hatt 8 istider med 8 varme perioder innimellom. En istid varer ca 80-100 tusen år og varme periodene varer ca 10-15 tusen år. Det er nå ca 12 000 år siden siste istid, så i løpet av noen tusen år er nok en ny istid på vei.De store istidene styres av jordaksens vinkel. Den varierer mellom 22,1 og 24,5 grader. Vinkelen er nå 23,5 grader. En syklus tar ca 41 000 år.

Det har vært snakket mye om is smelting og stigende hav nivå. Hva er fakta? Isen på Sør polen “vokser”. Gjennomsnitts-temperaturen har sunket fra – 49,5 til -50,5 grader de siste 50 år. Roald Amundsens telt ligger nå 11m under overflaten. Isen på Grønland “vokser”. Et fly som nødlandet i 1942 på Grønnlands isen ble gravet ut på 90 tallet, det lå da 82 meter under isoverflaten. Isen hadde lagt på seg ca 1,6m pr år.

Når isbreer “vokser” kalver de mye.  Når isbreer smelter trekker isbreen seg innover på land, og kalving opphører.  Når is oppnår en tykkelse på 2-3 km blir trykket så stort at isen opptrer plastisk, og is trykkes ut på sidene, langs vannkanten, derfor kalver isbreene og store isfjell flyter ut på havet. Is kan aldri bli særlig tykkere enn 3 km, da er trykket så stort at is tyter ut langs kanten av isbreen. Jordens to store isbreer på Sydpolen og Grønland tilføres så mye nedbør at de er i balanse, noe de har vært i 100 000 vis av år, med visse tidsbegrensede variasjoner. Temperaturen varierer stort sett mellom -15 og -50 grader C. Is smelter når temperaturen er over 0 grader, grunnskolen hadde dette i pensum den gang skolen fortsatt var bra. I dag bedriver dessverre undervisningssystemet ren propaganda som understøtter FNs CO2 svindel, noe som svekker norsk økonomi.

“Skrekk filmene” som klima-mafiaen har sendt på Tv de siste år, med kalvende isfjell fra Grønland og Sydpolen, som sannhets bevis på at isen smelter er feil. Disse “skrekk-filmer” bekrefter bare at de er uvitende og mangler kunnskap. En hver med en smule tankegang bør forstå dynamikken i en isbre.  Propaganda filmer som vi har fått se de siste år har samme metodikk og oppbygning som filmer benyttet på 1930 tallet, av en ikke ukjent krabat. Filmene ønsker å bygge på frykt hos uvitende seere som ikke får alle fakta på bordet. Og frykt er det FN og alle klimahysterikere ønsker å skape hos den jevne befolkning, da blir de lydige og mottakelige for høye avgifter på energi (CO2 er jo farlig).

Gjennomsnittlig isdekke rundt Nordpolen påvirkes av blant annet Stillehavsstrømmen PDO (Pacific Decadal Oscillation). Denne havstrøm veksler ca hvert 40-45 år. Den strømmer opp langs vestkysten av Alaska, og fører varmt vann inn i Nordpol bassenget. Denne havstrøm snudde igjen vinteren 2007-2008, noe som vil gi gradvis lavere vanntemperatur i Nordpolbassenget, som igjen gir et større gjennomsnittlig isdekke. Mer is gir større refleksjon av varme ut i verdensrommet, resultatet er kjøligere vær rundt Nordkalotten spesielt i vinterhalvåret frem til ca 2050, da havstrømmen PDO igjen snur. Her i Norge vil vi oppleve dette som noe lengre, kjøligere og derved mer snørike vintre frem mot 2050, noe liknende de vintre vi hadde på 1940-1950 og 1960 tallet. Da Amundsen seilte Nordvest passasjen i 1903-1906 møtte han mye is, hadde Amundsen ventet til 1932 kunne han ha seilt i nærmest isfritt farvann i de samme områder.  Et eksempel fra USA: Vinteren 2010 frøs grønnsaker på friland i Midtvesten til langt ned i Mexico, og grønnsakprisene ble tre doblet. Sist dette skjedde var i 1952. Vinteren 2017-2018 er et eksempel på denne lengre og noe kjølige vinter vi vil oppleve mer av frem mot cirka 2050. Men husk, vær og temperatur er aldri likt noen dag eller år, været varierer alltid.

FN s klimapanel påstår at et høyere CO2 nivå vil gi en høyere temperatur på kloden. Øker CO2 nivået til 550 p.p.m. så er det snart ingen vei tilbake- vi vil havne i en oppadgående temperatur spiral. Hvordan kan dette skje? CO2 har svært liten effekt som klimagass. Vanndamp utgjør ca 97 % (+-1 %) av klimagass effekten som gjør det levelig på jorden. De andre gasser i atmosfæren har en ubetydelig effekt.

Hvordan kom vi da hit vi er i dag? Vi hadde et mye høyere CO2 nivå i tidligere tider. Hvis høye nivåer av CO2 gir høye temperaturer, så ville vi vel ikke ha eksistert? Jorden hadde istider da CO2 nivået var 20 ganger høyere enn i dag. I bronsealderen var CO2 nivået omtrent som i dag, og temperaturen var ca 2,5 grader høyere. Dette kan kun forklares ved varierende aktivitet på solen.

De små globale variasjoner i temperatur(mellom de store istider) styres av solens aktivitet. Høy solaktivitet gir mye elektromagnetisk stråling. Elektromagnetisk stråling fra solen blokkerer for kosmisk stråling fra verdensrommet. Mindre kosmisk stråling fra verdensrommet fører til dannelse av mindre aerosoler i atmosfæren. Mindre aerosoler i atmosfæren fører til dannelse av mindre gjennomsnittlig skydekke. Høy solaktivitet fører altså til at det dannes mindre skyer i atmosfæren, og vi får høyere temperatur her på jorden. Det motsatte skjer ved lav aktivitet på solen.

Hvor relevant og realistisk er såkalt klimaforskning når man erkjenner det er solens varierende aktivitet som styrer varierende temperatur på jorden? Pr dato er det umulig å forutsi solens varierende aktivitet, ergo er all såkalt klimaforskning som finansieres av verdens «grønne politikere» uten praktisk betydning og mening. «Klimaforskning» i dagens samfunn er en politisk aktivitet som brukes for å understøtte FNs CO2 svindel og nå politiske mål.

Temperaturen kan også påvirkes av uvanlige hendelser som store vulkan utbrudd og nedslag fra verdensrommet, noe som vil medføre at mye støv/partikler samles i høyere luftlag i atmosfæren. Støvlaget vil redusere innstråling fra solen med lavere temperatur og redusert fotosyntese som resultat. Man antar det var et stort nedslag fra verdensrommet som var årsaken til dinosaurenes endelikt på jorden, dette ga muligheter for pattedyr og senere oss mennesker. Det er foretatt beregninger som viser hvis India og Pakistan skulle havne i atomkrig, og de brukte hele sitt arsenal av atomvåpen, vil det påvirke klimaet i flere år. Store mengder støv vil bli fraktet opp i de høyere lag av atmosfæren, dette vil føre til mindre innstråling, lavere fotosyntese, lavere temperatur. Konsekvensen vil bli lavere matproduksjon, med det resultat at mange vil sulte. Et tilfelle av dette fenomen opplevde vi her i det Nord Atlantiske område når USA og Europa reduserte forbruket av kull med dårlig forbrenning. Det lå en «støvsky» over USA/Europa som ble gradvis borte de siste 100 år med det resultat at gjennomsnittstemperaturen i det Nord Atlantiske område har steget cirka 0,5 grader i samme tidsrom. Dette er faktisk den eneste virkelige effekt når mennesker bruker hydrokarboner, støv i de høyere luftlag hindrer innstråling fra solen og temperaturen synker noe så lenge støvskyen vedvarer.    

CO2 innholdet i vann og luft fordeles i forhold 50 -1 ved 25 grader og normal trykk.( Henrys lov). Kaldere vann tar opp mer CO2, varmere vann slipper ut CO2.( sett en Cola i solen, den blir fort daff)

Havet inneholder altså 98 % av CO2 ved 25 grader, luften 2 %. De siste 100 år har sol aktiviteten ført til en temperatur økning i havet på 0,6 grader. Dette har ført til at havet har sluppet ut mer CO2 og vi har fått et stigende innhold av CO2 i luften. Når sol aktiviteten igjen fører til lavere temperatur vil havet ta opp mer CO2 og CO2 nivået i luften vil igjen synke.
Det er temperaturen som styrer CO2 nivået, og ikke CO2 nivået som styrer temperaturen. Og temperaturen er styrt av solens aktivitet.

Havet (spiser) og bunnfeller CO2 uavbrutt og havets bufferevne er nærmest uendelig.
I Jordklodens naturlige kretsløp finnes det i dag ca 299 000 giga tonn CO2.  Denne CO2 mengden fordeler seg som følger. I atmosfæren ca 3000 giga tonn. I havet ca 150 000 giga tonn. Som karbonat på havbunnen ca 146 000 giga tonn. Fordelingen av CO2 mellom hav og luft  er 50-1 ved 25 grader C. ( Henrys lov).  Videre fordeler CO2 mengden i havet seg mellom oppløst i vannet og avsetninger som karbonat på havbunnen i forhold ca 1-1,( massefordelingsloven).
Mennesker slipper nå i 2018 ut ca 37 giga tonn CO2 pr år, ca 0,0123 % av total mengde i kretsløpet. Før finanskrisen 2006-2007 lå utslippet på cirka 36 Giga tonn CO2, utslippet ble redusert noe etter finanskrisen (økonomien krympet) 2008 til cirka 32 gigatonn i 2010.
Slipper vi ut dagens CO2 mengde i 100 år fremover blir det ca 3700 giga tonn. I naturen vil det bli fordelt som følger:

Cirka.       1.    %      i   Atmosfæren.

Cirka.       50.   %     i   Havet.

Cirka.       49.   %         Som karbonat på havbunnen.

Overstående fordeling skjer med det CO2 som naturen ikke lagrer som hydrokarboner. Hvor mye CO2 som lagres som hydrokarboner pr år i naturen er ikke tallfestet. Men ser en bort fra dette, vil 100 år med dagens CO2 utslipp føre til en økning av CO2 i luften på ca 1,3 % eller 4-5 ppm. Dette er totalt ubetydelig i alle sammenhenger.

Det tar noe tid for CO2 å blande seg i havet, og derfra til å bindes som karbonat. Derfor er CO2 nivået i luften på grunn av våre utslipp ca 20-25 p.p.m. høyere enn “naturlig” nivå. Hvis alle CO2 utslipp stanset i dag ville nivået stabilisere seg ca 20-25 p.p.m. under dagens nivå etter noe tid. Forutsatt at temperaturen i havet er konstant. ( Solaktiviteten bestemmer temperaturen).   Ca 4 % av den til enhver tid CO2 mengde i luften stammer fra menneskers aktivitet. Dette måles via isotop målinger av C12 og C13. Ca 96 % stammer fra naturens CO2 omsetning.

Tar en utgangspunkt i fakta som viser at vi med dagens utslippsmengde på ca 37 giga tonn CO2 pr år vil føre til en økning av CO2 nivået på ca 1,3 % eller 4-5 p.p.m. etter 100 år. På grunn av naturens fortløpende lagring av hydrokarboner vil det riktige nivå være noe lavere.  Hva er man egentlig redd for?

Det er anslått at all biomasse på land(dvs skoger etc) inneholder ca 2800 giga tonn CO2. På grunn av dårlig politikk fra FN/EU (og våre egne politikere)de siste 40 år opplever verden en rask nedhugging av planetens urskoger. Cirka 6-8 Giga tonn CO2 frigjøres hvert år grunnet nedhugging av regnskog/urskog. En hovedårsak til nedhugging av skog i senere år er vestens bruk av biodrivstoff, noe som båndlegger enorme landområder fra matproduksjon. Cirka 40 % av mais dyrket i USA går til etanolproduksjon (biodrivstoff), dette hever prisen på mais i verden, det blir mer lønnsomt å hugge ned skog og dyrke mat.  FNs dårlige politikk i u-land påfører verden i våre dager en enorm befolkningseksplosjon i Afrika og Asia. En sulten man kan selvfølgelig ikke leve av trær, derfor rydder han skogen og dyrker mat. Dagens FN politikk i Afrika vil føre til at Afrikas skoger er borte for en stor del om 50-70 år. Naturen er heldigvis «smartere» enn våre åndssvake politikere, cirka 70 % av naturens CO2 omsetning foregår i havet, derfor vil en reduksjon av jordens skoger ikke lage store problemer. De to alvorligeste konsekvenser ved bruk av biodrivstoff er økt nedhugging av regnskog som reduserer artsmangfoldet og dyrere mat til verdens fattige. Slike «bagateller» er tydeligvis uten betydning for dumme, naive vestlige politikere som leker grønn politikk. En uvesentlig konsekvens ved bruk av biodrivstoff er økt forbruk av energi i verden og derved et økt utslipp av CO2. (Det hele er tragikomisk når en vet motivet til våre naive grønne politikere er lavere utslipp av CO2).

Hvordan kan det ha seg, at en gal konklusjon, nemlig at menneskers forbruk av hydrokarboner vil føre til global oppvarming, er blitt en “offisiell sannhet”?  Dagens forbruk av hydrokarboner vil øke CO2 nivået i luften med 4-5 p.p.m. etter 100 år. DETTE ER HELT UTEN BETYDNING.

HVORDAN kunne CO2 og global oppvarming bli et av moderne tids største politiske tema?  Hva er agendaen og dynamikken bak denne utvikling- og hvem står bak?
Rundt 1980 var vel mesteparten av kampen for arbeiderenes rettigheter vunnet. Når en kan få 100 % lønn uten å arbeide, ja da er det ikke så mye mer å hente på den fronten. Etter hvert kom miljøkampen opp som en stadig viktigere sak i det politiske miljø. FNs CO2 svindel gjorde det plutselig mulig å vekke til live frykten for katastrofe, dette ga ny glød i mange valgkamper. Erik Solheim (SV) uttalte på 1980 tallet hvor mye havet ville stige frem til år 2000, noe som var feil. Som «hundre» andre løgner fremført av særlig venstresiden (etter hvert alle globalister) for å skremme den jevne innbygger til å godta høye avgifter på energi.

Det finnes et stort byråkrati og politisk miljø som gjennom FN ønsker å styre og kontrollere verden. Særlig her i det super byråkratiske Europa. Avgifter på CO2 er drømmen for disse byråkrater. Ved å få folk til å tro at CO2 er farlig for verden, gjorde man en” god gjerning” samtidig som byråkratene ville få tilgang til en utømmelig finansierings kilde. Dette ville gjort det mulig å” byråkratisere” i mange ti- år. Den største trussel mot det moderne velferdssamfunn er skrivebords folk og byråkrater. De produserer ingen verdier, tvert imot, de senker verdiskapningen mens de spiser av lasset.

Videre, mange i verdens industriland har sett muligheter til å tjene penger på frykten for katastrofe. Den letteste måten å bli rik på er å få bevilgninger fra politikere som ønsker å vinne valg, de betaler gjerne dobbel pris for hva som helst som kan gi dem seier.

Til slutt, forskere som har snakket sannheten om CO2 fra 90 tallet har ikke fått bevilgninger. De som har hjulpet Solheim & co å vinne valg har fått millioner.

1 giga tonn = 1 milliard tonn. =  1 000 000 000 000 Kg.

Konklusjon.

Karbondioksid – CO2 er ikke giftig eller skadelig for miljøet. Den er livets gass, som inngår i fotosyntesen og all plante- og algevekst på kloden. Restproduktet fra fotosyntesen er oksygen som igjen er nødvendig for de fleste levende organismer på jorden. Økninger av CO2 i luften har nærmest ingen virkning på global oppvarming, men derimot stor virkning på økt plantevekst.

Dagens nivå på ca 390ppm CO2 gjør det mulig å produsere mat til verdens befolkning. Nivået på ca 280 p.p.m. som vi hadde for 200 år siden ville gitt oss 10-20 % lavere avlinger i jord- bruket.CO2 vil bli et verdifullt råstoff for produksjon av for, drivstoff og byggematerialer i løpet av noen tiår. Hvis noen skulle lykkes med å lagre store mengder CO2 i undergrunnen (til store kostnader), vil det bli sett på som en forbrytelse om noen år.

Når sannheten om CO2 bløffen blir forstått og akseptert i det politiske miljøet må vi forvente alle CO2 relaterte avgifter i det norske samfunn fjernes omgående. Dyr energi gjør samfunn fattige, billig energi gjør samfunn rikeDen grunnleggende forskjell mellom livet i steinalderen og dagens moderne samfunn er prisen på energi. Når politikere avgiftsbelegger energi svekkes samfunnets verdiskapningsevne. Verden vil aldri mangle energi, husk, solen bestråler jorden med cirka 13 000 ganger mer energi enn vi bruker pr år. Vi har påvist hydrokarboner tilsvarende  mer enn 13 billioner fat olje, vi har brukt cirka 1,5 billioner fat siden 1860. I tillegg finnes enorme mengder energi i form av metanhydrater på havbunnen som ikke er særlig kartlagt pr dato.

www.EbNorge.no  05-2010.  Redigert 03-2018.  Per Øivind Næss.     Facebook: Et Bedre Norge.no2018-03-25Previous Post: Norges kraftforsyning er unik i verden, ingen andre har så billig el-kraft, synd Stortinget ikke lar oss utnytte denne fordel fullt ut.Next Post: Globalistene på Stortinget har svekket norsk økonomi over flere tiår, er Norge tjent med denne utvikling? Stortinget er dominert av politikere som er mer lojale mot EU og FN enn det norske folk.

Høyre og SV i Facebook-dugnad mot «klimafornektere»: – Vi er så lei!

KLIMADUGNAD: Høyres Stefan Heggelund og SVs Lars Haltbrekken har svart klimafornektere på Facebook. En håndfull spørsmål og innvendinger går igjen blant dem som tviler på at klimaendringene er et resultat av menneskelig aktivitet. Foto: Mats Rønning
KLIMADUGNAD: Høyres Stefan Heggelund og SVs Lars Haltbrekken har svart klimafornektere på Facebook. En håndfull spørsmål og innvendinger går igjen blant dem som tviler på at klimaendringene er et resultat av menneskelig aktivitet. Foto: Mats Rønning

Høyre og SV i Facebook-dugnad mot «klimafornektere»: – Vi er så lei!

Til vanlig er Høyres Stefan Heggelund og SVs Lars Haltbrekken beinharde politiske rivaler. Men på Facebook går de sammen til felts mot såkalte klimafornektere.13. DESEMBER 2018 KL. 18.23 Mats Rønning

– Klimaendringene er ekte og de er skapt av mennesker. Nå bør vi diskutere hvordan vi kan få ned utslippene og nå 1,5 graders målet, framfor å bruke mer tid på klimafornektere, sier Høyres klimapolitiske talsperson Stefan Heggelund til Dagbladet.

- Barnebarna kommer ikke til å tilgi oss

– Barnebarna kommer ikke til å tilgi oss

Han har tatt plass på kontoret til Lars Haltbrekken for en annerledes Facebook-dugnad. Sammen skal de to politiske rivalene svare på spørsmål fra dem som måtte tvile på konklusjonene til FNs klimapanel.

– Vi skal svare ordentlig på innvendingene, men så er det nok. Da må vi bruke tiden mer konstruktivt, sier han.

Gjengangere

Heggelund sier han så å si daglig får henvendelser fra klimafornektere.

– Folk som tar kontakt med en stortingsrepresentant, skal i regelen få svar. Men gjennom denne dugnaden så tror jeg mange vil kunne finne et svar på det de lurer på. For det er mange spørsmål og innvendinger som går igjen, sier han.

– Hvilket spørsmål eller innvending er du mest lei av?

– At det er solaktivitet og ikke CO2-utslipp som forklarer klimaendringene eller at det bare er snakk om naturlige sykluser, sier Heggelund.

– I tillegg er det flere som hevder at temperaturøkningen har tatt en pause. Men det er kun riktig hvis du måler temperatur nær bakken, for den globale middeltemperaturen har økt, tilføyer SVs Lars Haltbrekken.

Får hjelp

Haltbrekken og Heggelund har i Facebook-dugnaden alliert seg med klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero. At den globale oppvarmingen stanset i 1998 og at FNs klimapanel har tatt feil i framskrivningene sine, er blant spørsmålene Samset må svare på igjen og igjen.

Denne grafen er meget dårlig nytt

Denne grafen er meget dårlig nytt

– At klimaendringene ikke har tatt noen pause, blir veldig klart når vi ser på målingene. De siste fire årene er de varmeste noensinne målt, og samtidig stiger havet stadig raskere og isen smelter både i innlandet, Arktis, Grønland og Antarktis. IPCC-argumentet stemmer heller ikke. Det kommer fra noen grafer som helt enkelt ikke er riktige, men som er blitt mye spredt i sosiale medier, sier Samset.

– Naturlige svingninger er alltid en faktor, men de siste 50 årene er det så å si bare vår påvirkning som har drevet de ekstremt raske klimaendringene, fortsetter han.

– Er du lei av klimafornektere?

– Jeg er lei av aggresjonen. Selve spørsmålene må vi tåle å svare på så lenge noen har dem, men personangrep og anklager om skittent spill tar oss ikke framover. Heldigvis blir det stadig mindre av det, sier Samset.

Tapt tid

Haltbrekken i SV sier mye tid er gått tapt siden første IPCC-rapporten kom i 1990.

Attenboroughs dystre advarsel: - Sivilisasjonen vår kan kollapse

Attenboroughs dystre advarsel: – Sivilisasjonen vår kan kollapse

– Hadde vi lyttet til verdens fremste vitenskapsfolk og begynt å kutte utslippene i 1990, i stedet for å møte det med innvendinger om at dette ikke er menneskeskapt, så hadde vi vært på god vei til å løse klimakrisa. Vi har mistet mye verdifull tid, sier han.

Stefan Heggelund viser til at 97 prosent av de ledende klimaforskerne er enige om at klimakrisa er menneskeskapt.

– Føler du deg dårlig og oppsøker 100 leger, så lytter du til de 97 som er enige om at du er syk og trenger medisin, framfor de tre som hevder du er frisk, sier han.

– Avviser Frp-paradoks

For to år siden ville flere profilerte Frp-representanter som Carl I. Hagen, Åse Michaelsen, Christian Tybring-Gjedde, Ulf Leirstein og Morten Wold endre partiprogrammets formuleringer om klimaendringer.

Endringsforslaget ble ikke vedtatt, men slo fast at klimaendringer skyldes naturlige variasjoner og ikke «menneskenes marginale utslipp av klimagasser».

– Er det ikke et paradoks at Høyre samarbeider med Frp i regjering, når du sier at du er lei av klimafornektere?

– Nei, fordi det er regjeringens politikk som gjelder. Jeg har heller aldri vært borte i en Frp-er som har benektet klimaendringene. Politikken de fire ikke-sosialistiske partiene fører, er offensiv og god. Det er det viktigste, sier Heggelund.

Tre «klimamyter»

Her er Haltbrekken og Heggelunds svar på det de mener er de tre vanligste «klimamytene»:

1. «Oppvarmingen har stoppet opp!»

Svar: Ingen sier at temperaturen ved overflaten skal stige like mye hvert år. Det er riktig at oppvarmingen var litt lavere noen år etter 1998, men før det gikk den til gjengjeld veldig raskt. Jordens klima har dessuten fortsatt å varmes opp siden da. De siste fire årene er de varmeste årene som er målt. 

2. «Oppvarmingen er solens skyld!»

Svar: Dette stemmer ikke. Solens aktivitetsnivå er ganske jevnt, og energitilførselen fra solen er relativt stabil over tid. Det må en ekstra faktor til for å forklare den dramatiske globale oppvarmingen. At CO2 og andre klimagasser øker drivhuseffekten er et veletablert faktum, og menneskelig påvirkning er det eneste som kan forklare klimaforandringene som nå måles. 

3. «Det er en naturlig syklus!» 

Svar: Klimaendringer har skjedd gjennom sykluser og variasjoner i Jordens system gjennom alle tider. Men så raske og voldsomme som nå, har ikke endringene vært på mange millioner år. Det nye er at vi globalt slipper ut enorme mengder klimagasser. Det resulterer i at like mye ekstra varmeenergi fanges i atmosfæren som om det hadde gått av 400.000 Hiroshima-bomber hver dag. Menneskelig aktivitet trumfer for tiden de naturlige syklusene – med veldig god margin.

Mot overtid for klimaforhandlinger i Polen – vanskelige saker fortsatt uløst

KATOWICE (VG) Avstanden mellom partene virker stor kort tid før klimamøtet i Polen skal avsluttes. Forhandlingene kommer trolig til å gå på overtid.

Publisert:14.12.18 18:09 Oppdatert: 14.12.18 18:32

De nesten 200 landene på møtet i den polske byen Katowice prøver fredag kveld å bli enige om et regelverk for iverksettelsen av Parisavtalen. Miljøministre fra en lang rekke land er til stede i innspurten, og Norge er representert med klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

– Vi fikk lagt frem en ny tekst i går. Responsen var at mange av landene markerte gamle standpunkter. Alle har ting her inne som de er for, men det er stor avstand. Jobben nå er å finne steg fremover, slik at de som er for den nye teksten fortsatt skal være med. Jeg tror alle skjønner alvoret, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen, som selv har vært med i en gruppe ministre som har ledet sluttforhandlingene om regelverket for Parisavtalen.

– Det handler ikke bare om å bli enige, men å bli enige om noe som er bra, og ikke ty til enkle løsninger. Det er et veldig press for å bli enige på alle områder, understreker han.LES OGSÅ«At Polen skulle gi slipp på kullet, er som om Saudi-Arabia skulle gi slipp på oljen»

Nestleder Marianne Karlsen i det norske forhandlingsteamet er likevel forsiktig optimistisk til at landene skal komme til enighet til slutt.

KLIMATEAM: Forhandlingsnestleder Marianne Karlsen (t.v.) holder frem det siste utkastet til den såkalte regelboka for Parisavtalen. Ved sin side har hun forhandlingsleder Henrik Hallgrim Eriksen, klima- og miljøminister Ola Elvestuen og kommunikasjonsrådgiver Jo Randen under en pressebrief på det norske kontoret under klimakonferansen COP24 i Katowice.
KLIMATEAM: Forhandlingsnestleder Marianne Karlsen (t.v.) holder frem det siste utkastet til den såkalte regelboka for Parisavtalen. Ved sin side har hun forhandlingsleder Henrik Hallgrim Eriksen, klima- og miljøminister Ola Elvestuen og kommunikasjonsrådgiver Jo Randen under en pressebrief på det norske kontoret under klimakonferansen COP24 i Katowice. Foto: Stian Eisenträger, VG

– Dramatikken pleier å utspille seg når utkast til tekster blir lagt frem, men slik var det ikke nå. Møtene har ikke vært preget av prosedyreprat eller protester. Det er et godt tegn at alle forholder seg til tekstene, sier hun.LES OGSÅForskere: 1,5 grader oppvarming globalt kan bli 3 grader i Norge

Det norske forhandlingsteamet er imidlertid bekymret for at teksten om den såkalte globale ambisjonsmekanismen, altså hvordan vurderingen av hvor verden står med tanke på å nå opp til målene i Parisavtalen og hvordan man skal få progresjon for å oppnå målene, har svakheter.

– Det er en bekymring at vi har en tekst så sent i forhandlingene som er svak. Det jobbes med å få den opp på et nivå som alle landene kan leve med, forteller Karlsen.Dette skjer hvis kloden blir varmere 01:2601:26

FAKTA: PARISAVTALEN

* Global klimaavtale vedtatt i Paris 12. desember 2015. Den trådte formelt i kraft 4. november 2016.

* Formålet er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.

* Over 180 land har overlevert frivillige nasjonale utslippsmål til FN. I klimaavtalen står det at disse etter hvert skal skjerpes, og planen er å oppdatere dem hvert femte år.

* I tillegg skal landene styrke sin evne til å tilpasse seg klimaendringene. Rike land skal innen 2020 skaffe til veie minst 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i fattige land.

* Et mer detaljert regelverk for gjennomføringen av Parisavtalen skal etter planen vedtas på det store klimamøtet i Katowice i Polen denne uken.

Kilder: UNFCCC, NTB

Klimaforhandlingene skal etter planen avsluttes fredag, men landene på møtet neppe blir ferdig i tide.

– Dette kan gå betydelig over tiden. Spørsmålet er nok om de blir ferdig lørdag eller søndag, sier forskningsdirektør Steffen Kallbekken ved forskningssenteret CICERO ifølge NTB.

Samtidig er det vanskelig å vite hvor fastkjørt samtalene er, siden møtene i innspurten holdes bak lukkede dører. Et nytt utkast til avtaletekst ble lagt fram fredag av den polske statssekretæren Michal Kurtyka, som leder møtet.

– Men det er uklart om alle landene stiller seg bak utkastet, sier Kallbekken til NTB.LES OGSÅMørk realisme i Katowice

Ett av de vanskelige temaene er reglene for hvordan landene skal rapportere om hvor mye klimagasser de faktisk slipper ut. Disse reglene vil være mindre strenge for de fattigste landene, men det har vært stor uenighet om hva slags krav som skal stilles til raskt voksende utviklingsland som Kina.

En annen vanskelig sak er rike lands finansiering av klimatiltak i fattige land. I Parisavtalen står det at rike land skal skaffe til veie 100 milliarder dollar per år fra 2020, men det er fortsatt uklart hvordan dette i praksis skal skje.

Et annet vanskelig spørsmål knytter seg til hvordan USA, Russland, Saudi-Arabia og Kuwait skal være med på å ta inn og anerkjenne FNs klimapanel sin 1,5-gradersrapport, som ble lagt frem tidligere i år.LES OGSÅNy økning i utslippene av CO₂

– Vi er på et kritisk punkt i konferansen, som vil vise om landene har forstått 1,5-gradersrapporten og tar konsekvensene av den. Landene må finne en vei fremover. Hva skal de gjøre fremover? Vil de øke ambisjonene om utslippskutt, som er det smarte å gjøre nå? sier Jennifer Morgan i Greenpeace International på en pressekonferanse fredag ettermiddag.

FAKTA: GLOBALE KLIMAENDRINGER

* Gjennomsnittstemperaturen på jorda ligger nå omtrent 1 grad over nivået på slutten av 1800-tallet. Noen deler av verden opplever raskere temperaturøkning enn andre.

* Mesteparten av økningen siden 1950-tallet er høyst sannsynlig menneskeskapt, ifølge FNs klimapanel (IPCC).

* Menneskenes påvirkning på klimaet skyldes i hovedsak utslipp av CO2, metan og andre klimagasser som forsterker atmosfærens naturlige drivhuseffekt.

* Utslippene stammer fra forbrenning av kull, olje og gass, avskoging, landbruk og industriprosesser. Dette kommer i tillegg til utslipp av klimagasser fra naturlige kilder.

* Økende temperatur på jorda fører til stigende havnivå, nye nedbørsmønstre, tørke, flom og utryddelse av arter. Bebodde områder risikerer å bli oversvømt, og verdens matproduksjon kan bli truet.

* Endringene i klimaet ventes å bli kraftigere i løpet av de neste tiårene.

Kilder: IPCC, NASA, NOAA, NTB

– I vranglås

Et av de viktigste landene i forhandlingene er Kina, verdens største utslippsnasjon.

Den kinesiske forhandlingslederen Xie Zhenhua kom torsdag med sprikende signaler og advarte blant annet om manglende fremdrift, ifølge NTB.LES OGSÅKlimakrisen: Ingen kan si at vi ikke ble varslet

– Forhandlingene er i vranglås på viktige områder, sa Xie. Han la til at Kina ikke vil akseptere at andre land går bort fra løftene de ga da Parisavtalen ble fremforhandlet i 2015.

Samtidig antydet Xie at han kan godta at regelverket for gjennomføringen av Parisavtalen kan være det samme for Kina som for rikere land.LES OGSÅFN: 2018 kan bli blant verdens varmeste år

– Noen utviklingsland kan trenge større fleksibilitet, mens andre kan frivillig gjøre mer og godta felles standarder, sa den kinesiske forhandlingslederen, ifølge nettstedet Climate Home News.Dette kan løse verdens plastproblem 

– Gigantiske kostnader

Selv om USAs president Donald Trump har sagt han vil trekke USA fra Parisavtalen, har dette så langt ikke skjedd. Også amerikanske forhandlere deltar derfor i samtalene om gjennomføringen av avtalen i Katowice. Ifølge Climate Action Network har de amerikanske forhandlerne bidratt konstruktivt i forhandlingene.LES OGSÅRapport: 0,5 grader kan «redde» Arktis

Trump sa i et intervju torsdag at Parisavtalen ville ha kostet USA mange tusen milliarder dollar, uten at landet hadde fått noe tilbake. Men den tyske miljøministeren Svenja Schulze mener kostnaden ved ikke å bremse klimaendringene er langt høyere.

– Hvis vi lar deler av denne planeten bli ubeboelig, vil det føre til gigantiske kostnader, sier hun ifølge NTB.LES OGSÅInternasjonal studie slår alarm om global oppvarming: – Gir grunn til frykt

Schulze er ikke den eneste som har kommet med dramatiske advarsler i innspurten av forhandlingene i Polen.

– Å kaste bort denne muligheten vil være å misbruke vår siste beste sjanse til å stanse klimaendringer som løper løpsk. Det vil ikke bare være umoralsk, det vil være suicidalt, sa FNs generalsekretær António Guterres tidligere denne uken.

– Klimaforhandlingene i vranglås

Få timer før partene i FNs klimaforhandlinger skal komme til enighet, har forhandlingene gått i vranglås, ifølge Kinas klimautsending

  • USAs tidligere utenriksminister John Kerry og Xie Zhenhua, leder for Kinas forhandlingsdelegasjon, i Paris i 2015. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

NTB14. des. 2018 05:50

– Forhandlingene er i vranglås på viktige områder, sier Kinas forhandlingsleder Xie Zhenhua, og sier de «ikke aksepterer noen frafall».

I Katowice i Polen forsøker nærmere 200 land å bli enige om et regelverk for gjennomføringen av Parisavtalen. Samtalene har vart i nesten to uker og skal avsluttes fredag.Klimaforhandlingene i Polen for nybegynnere

Et av de vanskeligste spørsmålene er regelverket for hvordan landene skal rapportere om hvor mye klimagasser de faktisk slipper ut. En annen utfordrende sak er rike lands økonomiske bidrag til utslippskutt og klimatilpasning i fattige land. Det fryktes at dersom resultatet blir dårlig, kan det få følger i flere år framover.

– Det er personene som går med skoene som vet om de er komfortable, sier Xie, som siterer et kinesisk ordtak.

– Det burde være opp til hvert enkelt land når, hvor ofte og hva de skal rapportere. Utviklingsland er ikke komfortable på dette stadiet av forhandlingene, sier han, som i tolv år har vært Kinas sjefforhandler på klima.

Xie sier det er vanskelig å sette sammen puslespillet i forhandlingene med Donald Trump i Det hvite hus. Selv om Trump har sagt at han vil trekke USA ut av Parisavtalen, kan det i henhold til avtalen ikke skje før i november 2020. Amerikanske forhandlere er derfor fortsatt med i de internasjonale forhandlingene.

Record Cold, Snow And Ice In November

Etter min mening er klimaskremslene for å lage et elitesamfunn. Overføring av midler fra vanlige folk til «de rike» er hovedsaken i dette. Tallene her lar seg jo sjekke, hvis man skulle tvile. Jeg fatter ikke at så mange fremdeles tror på dette og lar seg lure til å betale og betale og betale. Er det ingen franskmenn i Norge?

In my opinion, the climate bombs are creating an elite community. Transferring funds from ordinary people to “the rich” is the key to this. The numbers can be checked if you doubt. I do not understand that so many still believe in this and fool to pay and pay and pay. Are there no French in Norway?

STATNETT OM FRAMTIDA FOR ET GRØNT EUROPA

Odd Handegård sitt bilete.

Parallelt med de fiasko-rapportene som nå strømmer ut fra klimakonferansen i Katowice i Polen, har Statnett lagt fram en langsiktig og optimistisk «analyse» som angivelig viser at «Europa har stø kurs mot et kraftsystem med mye mer fornybar produksjon og vesentlig lavere CO2-utslipp» – til og med uten prisstigning på strøm (strømprisen vil faktisk kunne gå ned etter 2030, står det i Statnetts liste over langsiktige gjetninger). Statnett kaller sine gjetninger for «kunnskap og analyser». La oss se på dette.

Statnett spår en betydelig vekst i sol- og vindkraft i Europa de neste 10 årene – i 2040 vil 75 % av kraftproduksjonen i Europa være fornybar. Kull og kjernekraft vil falle drastisk, ifølge Statnett. Logikken er likevel ikke åpenbar. Jo mer uregulerbar og varierende fornybar energi som bygges, desto mer stabil kraft trengs selvfølgelig for å balansere vindkrafta i de periodene vinden har pause. Tross mye rar propaganda fra den norske kraftbransjen, vil eksport av en vesentlig del av norsk vannkraft (60-70 TWh) bare kunne dekke en brøkdel av balansebehovet i Europa. 

Derfor vil det også i 2040 være slik at kull, kjernekraft og norsk og russisk gass må gjøre hovedjobben når det er nødvendig å stabilisere vindkrafta. Det underskuddet på vannkraft som vil oppstå i Norge, skal ifølge Statnett dekkes av «mer enn 30 TWh» norsk vindkraft i 2040, altså litt mindre enn mange andre prognoser fra kraftbransjen. (De norske husstandenes el-forbruk ligger mellom 30 og 40 TWh). Konsekvensen er den motsatte av hva Statnett påstår: Mer vindkraft vil øke behovet for kull og gass for å balansere vindkrafta – den fornybare energien kommer i tillegg til den fossile.

Statnett har problemer med å begrunne hvorfor strømprisen kommer til å holde seg konstant framover – når det likevel er opplagt at det blir en betydelig prisstigning. Statnett skriver riktignok at prisene kommer til å variere mye mer enn i dag. Vi vil få lave strømpriser når vi ikke trenger kraft, og høye priser når vi trenger kraft – selv med tilførsel av litt «fleksibilitet» fra vannkraft. Statnett prøver å gjøre dette litt vanskeligere enn det egentlig er, når det heter: «Samtidig blir prisene mye mer volatile, selv med tilgang på store mengder ny fleksibilitet». «De oppdaterte scenarioene for høy og lav kraftpris gir et utfallsrom for kontinentale priser på 30 til 55 Euro pr. MWh».

Samtidig er det riktig at Statnett skriver om framtidige problemer for det norske og europeiske kraftsystemet: «De store variasjonene i sol- og vindkraftproduksjon blir en dominerende utfordring i hele det europeiske kraftsystemet. Dette gjør det mer utfordrende å skape balanse mellom forbruk og produksjon». Det er disse «utfordringene» jeg tidligere har beskrevet med at «vind vil periodevis skape kaotiske tilstander i norsk kraftforsyning». Jeg synes en spade skal kalles en spade.

Oppsummert: Statnett har laget en omfattende «analyse» som tar en rekke problematiske tiltak som gitt – lenge før de er politisk vedtatt. Og Statnett konkluderer derfor litt i hytt og pine, bl.a. med at vind- og solkraft «blir den dominerende formen for kraftproduksjon», at det ikke blir prisstigning på strøm på 2020-tallet, at strømprisen vil falle etter 2030, at Norge vil produsere «mer enn 30 TWh» vindkraft i 2040 og mye mer.

Det nesten verste er at de tiltakene Statnett tar som gitt, er helt uten betydning for det klimaet Statnett er blitt så opptatt av, samtidig som tiltakene vil bidra til å rasere store deler av Norge, og mye av den velferdsstaten som er bygd opp de siste 100 årene.

Referanser: Hovedanalysen: https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/langsiktig-markedsanalyse-norden-og-europa-2018-40.pdf
Pressemeldingen: https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/Nyhetsarkiv-2018/sto-kurs-mot-et-gront-europeisk-kraftsystem/

Foto: Her skal det bli vindturbiner og turterreng. (Sveinung Vaagene).

Carl I. Hagen ut mot klimahysteriet: – Norge bør forlate «Parisjukset»

Del saken7

Carl I- Hagen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Carl I. Hagen har lenge hevdet at de angivelige klimaforandringene er bedrageri. Nå gå han til nytt angrep mot det han kaller et klimahysteri og ber Norge forlate Parisavtalen.

– Klimahysterikerne fortsetter galskapen i Polen i sin religiøse tro på at den livsgivende gassen CO2 må kuttes radikalt fra 0,04 prst. For å hindre en såkalt klimakrise. Da Gro og utenrikskomiteen og jeg møtte Gore på hans kontor i 1990 i senatet sa han at vi hadde ti år på oss! Det er 27 år siden og klimaet, vannstanden og matproduksjonen metter de fleste. At presumptivt voksne og oppegående folk lar seg lure til å kaste bort milliarder av kroner og dollar er hentet rett fra eventyret om Keiserens Nye Klær, skriver han på Facebook.

I flere år har Hagen kjempet en kamp mot klimaforkjempere, og er lei av at Norge støtter Parisavtalen som er til for å redusere utslipp av klimagasser og styrke arbeidet med klimatilpasning.

Hagen mener hele avtalen er basert på juks og bedrageri.

– Norge burde forlate Parisjukset og pumpe olje og gass til beste for menneskene som nå og i fremtiden vil leve gode liv, skriver han videre.

– Enig med Hagen

I kommentarfeltet er majoriteten enig med den tidligere Frp-lederen.

– De som tror på Al gore ..tror nok på julenissen å…han er like troverdig som en tv predikant som sier han kan helbrede over telefonen, skriver en person.

– Før i tiden ristet man på hodet og smilte overbærende av Dommedagsprofeter. I dag kaller de seg KLIMAFORSKERE, skriver en annen.

Derfor går fredsprisvinneren i strupen på elbil-industrien: – Det er en skam

PROBLEMATISKE FUNN: Mineralet kobolt er en viktig komponent i de oppladbare batteriene som driver elektriske kjøretøy og mobiltelefoner – men til hvilken pris? CNNs funn viser at selskapene som drar nytte av energirevolusjonen har et problem: De kan ikke bevise at barn ikke er involvert i bedriftene sine. Video med tillatelse: CNN

Fredsprisvinner Denis Mukwege tar et kraftig oppgjør med batteriindustrien, og ber folk om å tenke på hvilken kostnad elbilene på veiene og smarttelefonene i lommene har for fattige mennesker.10. DESEMBER 2018 KL. 16.28 

Nicolai Eriksen

Nicolai Eriksen

Oppladbare litium-ion-batterier har tatt en stadig mer naturlig plass i dagliglivet til folk over hele verden. De sørger for at våre smarttelefoner, datamaskiner og elbiler fungerer, og trekkes fram som en sentral brikke på veien mot en grønn framtid – der fossilt brennstoff kan forbli nettopp fossilt.

Men for at disse batteriene, som nordmenn flest har glede av hver eneste dag, skal fungere – så kreves det både kobolt og litium. Det er to mineraler som man finner i store mengder i noen av verdens fattigste land.

15 arbeidere kvalt i ulovlig gruve i Kongo

15 arbeidere kvalt i ulovlig gruve i Kongo

Barnearbeid

Det er anslått at rundt 60 prosent av jordas koboltressurser finnes i Den demokratiske republikken Kongo, og landet sørger alene for rundt 40 prosent av den globale eksporten.

En betydelig andel av kobolten som utvinnes i landet kommer fra privateide og uregulerte gruver, der både barn og voksne jobber under livsfarlige forhold – for luselønn – for å grave etter «det nye gullet».

Mennesker som lever i ekstrem fattigdom jobber i trange gruveganger, ofte uten annet verktøy enn sine egne hender. Uten grunnleggende sikkerhetsutstyr, eller kursing, graver de etter blant annet mineralet kobolt.

Unicef meldte i 2012 at så mange som 40 000 barn jobbet i gruver sør i landet, uten at det ble spesifisert hvor mange av dem som jobbet i koboltindustrien.

Og all den tid det finnes minimalt med lover og regelverk som krever at store internasjonale selskaper dokumenterer hvor kobolten de kjøper kommer fra, er det nær sagt umulig å si med sikkerhet at smarttelefonen du har i lomma, eller elbilen som står parkert i garasjen, ikke delvis er et resultat av barnearbeid eller uverdige arbeidsforhold i Kongo.

PROVOSORISK: Dette bildet fra 2004 viser en mann på vei inn i en av de provosoriske koboltgruvene i Kongo. Foto: Schalk van Zuydam / AP / NTB Scanpix
PROVOSORISK: Dette bildet fra 2004 viser en mann på vei inn i en av de provosoriske koboltgruvene i Kongo. Foto: Schalk van Zuydam / AP / NTB Scanpix

– En skam

Nettopp det trakk den ferske vinneren av Nobels fredspris, Denis Mukwege, fram under sin tale under prisutdelingen i Oslo rådhus mandag.

– Jeg kommer fra et av klodens rikeste land. Likevel er mitt folk et av de fattigste i verden. Den foruroligende realiteten er at overfloden av naturressurser i landet vårt – gull, coltan, kobolt og andre strategiske mineraler – er den underliggende årsaken til krig, ekstrem vold og ekstrem fattigdom, sa han.

Han viste til at «vi alle» er glade i fine biler, smykker og gadgets.

– Jeg har selv en smarttelefon. Disse gjenstandene inneholder mineraler som finnes i vårt land. Ofte utvinnes de av unge barn under umenneskelige forhold, ofre for trusler og seksuell vold, sa han og kom med følgende oppfordring:

– Når du kjører din el-bil, bruker din smarttelefon eller beundrer dine smykker, tenk et øyeblikk over den menneskelige kostnaden fremstillingen av disse gjenstandene har. Det minste vi som forbrukere kan gjøre er å insistere på at disse produktene framstilles på en slik måte at menneskeverdet ivaretas.

FREDSPRISVINNER: Denis Mukwege brukte mandagens tale i Oslo rådhus til å blant annet belyse situasjonen i hjemlandet Kongo. Foto: Tobias Schwarz / AFP / NTB Scanpix
FREDSPRISVINNER: Denis Mukwege brukte mandagens tale i Oslo rådhus til å blant annet belyse situasjonen i hjemlandet Kongo. Foto: Tobias Schwarz / AFP / NTB Scanpix

Han mener det ikke bare er voldsutøvere som er ansvarlige for sine forbrytelser, men også alle de som velger å se bort.

– Å lukke øynene for dette dramaet er det samme som å være medskyldig, sa Mukwege.

Under en pressekonferanse søndag omtalte han situasjonen som «en skam, og noe vi ikke må akseptere».

Tok grep

Etter at Amnesty International og African Resources Watch avdekket barnearbeid og livsfarlige forhold ved flere av landets uregulerte gruver, har flere av verdens største produsenter av elektronikk tatt til orde for en endring.

Blant dem var selskap som Apple, Samsung SDI, HP og Sony som gikk sammen om et tiltak under navnet «Responsible Cobalt Initiative», med løfte om å følge OECDs krav om gjenomsiktig handel og å jobbe mot barnearbeid, ifølge Washington Post.

Mange kritiseres fortsatt for å gjøre for lite.

PAUSE: Gruvearbeidere er avbildet utenfor en koboltgruve i Tulwizembe i Katanga-provinsen i Kongo i 2015. Foto: Kenny Katombe / Reuters / NTB Scanpix
PAUSE: Gruvearbeidere er avbildet utenfor en koboltgruve i Tulwizembe i Katanga-provinsen i Kongo i 2015. Foto: Kenny Katombe / Reuters / NTB Scanpix

Selges på det åpne markedet

For mens verdens største produsenter av elbiler og smarttelefoner sier de ønsker å bruke «konfliktfri» kobolt, forteller møtene med gruvearbeiderne i Kongo fortsatt en mørk historie.

Da CNN tidligere i år undersøkte forholdene i landets koboltindustri, kunne de dokumentere omfattende bruk av barnearbeid ved flere gruver (se video øverst i denne saken).

Den norske elbil-revolusjonen står i fare for å bli en fiasko

Den norske elbil-revolusjonen står i fare for å bli en fiasko

LEDER

CNN fant at kobolten som blir utvunnet ved flere av gruvene, blir solgt på det åpne markedet – uten noen kontroll av hvem som har vært involvert i utvinningen. Råmaterialet blir så kjøpt av internasjonale selskaper som eksporterer det ut av landet for videre raffinering.

Sky News har tidligere dokumentert at barn helt ned i 8-årsalderen jobber ved slike gruver.

Derfra er veien fortsatt lang til selskapene som bruker mineralene i sine produkter. Innen kobolten finner vei til din smarttelefon, har det altså gått innom flere ledd – som vanskeliggjør muligheten for å dokumentere nøyaktig hvor den ble utvunnet.

SYKDOM: Dette bildet fra mai 2016 viser et barn og en kvinne som knuser steiner hentet ut fra en koboltgruve i Lubumbashi, der gruvedriften skal ha ført til forurensning og sykdom. Foto: Junior Kannah / AFP / NTB Scanpix
SYKDOM: Dette bildet fra mai 2016 viser et barn og en kvinne som knuser steiner hentet ut fra en koboltgruve i Lubumbashi, der gruvedriften skal ha ført til forurensning og sykdom. Foto: Junior Kannah / AFP / NTB Scanpix

– Folk vet ikke

Den unnskyldningen kjøper ikke Amnesty International.

– De må kunne vite om kobolten kommer fra Kongo, og hva slags type gruver i Kongo den kommer fra. Da vi konfronterte selskapene med dette, svarte mange av de store aktørene at det var for ressurskrevende å finne ut av dette, sier Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty International Norge, før hun legger til:

- Det IS gjorde var ikke noen hemmelighet

– Det IS gjorde var ikke noen hemmelighet

– Hvis Amnesty klarer å spore hvor denne kobolten kommer fra, så er det ingen tvil om at disse multinasjonale selskapene, med sine enorme ressurser, med letthet kunne funnet ut av det, mener hun.

Ekeløve-Slydal mener også det er verdt å merke seg at en del av elbilens apell er den miljøvennlige profilen som følger med.

– Mange som kjøper elbil i dag gjør det for å bidra til noe positivt, og for å være med på det grønne skiftet. Jeg tror imidlertid at mange av dem ikke kjenner til situasjonen i Kongo, sier hun.

Hun graver fram mineraler som skal i din smarttelefon

Hun graver fram mineraler som skal i din smarttelefon

– Vanskelig å ha kontroll

Amnesty er langt fra alene om å følge situasjonen i landet. Også Regnskogfondet har fulgt utviklinga over tid.

Madel Gunnarshauk Rosland, leder for Regskofondets Afrika-team, sier til Dagbladet at miljøorganisasjonen setter stor pris på at årets nobelpris gikk til Mukwege.

– Kongo er et stort land og preges av svært alvorlige konflikter. Vi håper at prisen som deles av kongolesiske dr. Mukwege kan bidra til at landet kommer høyere på den norske og internasjonale agendaen, sier hun.

Slik herjer milits-mafiaen i Kongos mineralgruver

Slik herjer milits-mafiaen i Kongos mineralgruver

Hun påpeker mange av de samme problemene Mukwege selv trakk fram i sin nobeltale mandag.

– Svakt styresett er et stort problem i DR Kongo, som igjen fører til dårlig forvaltning av naturressursene og alvorlige konflikter. Kontrollmekanismer er så å si fraværende. Det innebærer også at det er vanskelig å ha kontroll på hva som kommer fra legale og illegale konsesjoner i eksportmarkedet fra hogst, gruvedrift og annen utvinning, sier Rosland.

I tillegg til utnyttelse av fattige mennesker og barnearbeidere, har også flere påpekt at koboltindustrien i Kongo kan medføre avskogning i landets viktige regnskog.

Rosland understreker at det foreløpig foreligger lite forskning på effekten av gruvedrift på regnskog i Kongo, men sier følgende på generelt grunnlag:

– Gruveindustrien innebærer store inngrep i naturen. Ikke bare fra gruvene, men også fra infrastruktur – som veier som anlegges for å frakte mineraler.