PROBLEMATISKE FUNN: Mineralet kobolt er en viktig komponent i de oppladbare batteriene som driver elektriske kjøretøy og mobiltelefoner – men til hvilken pris? CNNs funn viser at selskapene som drar nytte av energirevolusjonen har et problem: De kan ikke bevise at barn ikke er involvert i bedriftene sine. Video med tillatelse: CNN

Fredsprisvinner Denis Mukwege tar et kraftig oppgjør med batteriindustrien, og ber folk om å tenke på hvilken kostnad elbilene på veiene og smarttelefonene i lommene har for fattige mennesker.10. DESEMBER 2018 KL. 16.28 

Nicolai Eriksen

Oppladbare litium-ion-batterier har tatt en stadig mer naturlig plass i dagliglivet til folk over hele verden. De sørger for at våre smarttelefoner, datamaskiner og elbiler fungerer, og trekkes fram som en sentral brikke på veien mot en grønn framtid – der fossilt brennstoff kan forbli nettopp fossilt.

Men for at disse batteriene, som nordmenn flest har glede av hver eneste dag, skal fungere – så kreves det både kobolt og litium. Det er to mineraler som man finner i store mengder i noen av verdens fattigste land.

15 arbeidere kvalt i ulovlig gruve i Kongo

Barnearbeid

Det er anslått at rundt 60 prosent av jordas koboltressurser finnes i Den demokratiske republikken Kongo, og landet sørger alene for rundt 40 prosent av den globale eksporten.

En betydelig andel av kobolten som utvinnes i landet kommer fra privateide og uregulerte gruver, der både barn og voksne jobber under livsfarlige forhold – for luselønn – for å grave etter «det nye gullet».

Mennesker som lever i ekstrem fattigdom jobber i trange gruveganger, ofte uten annet verktøy enn sine egne hender. Uten grunnleggende sikkerhetsutstyr, eller kursing, graver de etter blant annet mineralet kobolt.

Unicef meldte i 2012 at så mange som 40 000 barn jobbet i gruver sør i landet, uten at det ble spesifisert hvor mange av dem som jobbet i koboltindustrien.

Og all den tid det finnes minimalt med lover og regelverk som krever at store internasjonale selskaper dokumenterer hvor kobolten de kjøper kommer fra, er det nær sagt umulig å si med sikkerhet at smarttelefonen du har i lomma, eller elbilen som står parkert i garasjen, ikke delvis er et resultat av barnearbeid eller uverdige arbeidsforhold i Kongo.

– En skam

Nettopp det trakk den ferske vinneren av Nobels fredspris, Denis Mukwege, fram under sin tale under prisutdelingen i Oslo rådhus mandag.

– Jeg kommer fra et av klodens rikeste land. Likevel er mitt folk et av de fattigste i verden. Den foruroligende realiteten er at overfloden av naturressurser i landet vårt – gull, coltan, kobolt og andre strategiske mineraler – er den underliggende årsaken til krig, ekstrem vold og ekstrem fattigdom, sa han.

Han viste til at «vi alle» er glade i fine biler, smykker og gadgets.

– Jeg har selv en smarttelefon. Disse gjenstandene inneholder mineraler som finnes i vårt land. Ofte utvinnes de av unge barn under umenneskelige forhold, ofre for trusler og seksuell vold, sa han og kom med følgende oppfordring:

– Når du kjører din el-bil, bruker din smarttelefon eller beundrer dine smykker, tenk et øyeblikk over den menneskelige kostnaden fremstillingen av disse gjenstandene har. Det minste vi som forbrukere kan gjøre er å insistere på at disse produktene framstilles på en slik måte at menneskeverdet ivaretas.

Han mener det ikke bare er voldsutøvere som er ansvarlige for sine forbrytelser, men også alle de som velger å se bort.

– Å lukke øynene for dette dramaet er det samme som å være medskyldig, sa Mukwege.

Under en pressekonferanse søndag omtalte han situasjonen som «en skam, og noe vi ikke må akseptere».

Tok grep

Etter at Amnesty International og African Resources Watch avdekket barnearbeid og livsfarlige forhold ved flere av landets uregulerte gruver, har flere av verdens største produsenter av elektronikk tatt til orde for en endring.

Blant dem var selskap som Apple, Samsung SDI, HP og Sony som gikk sammen om et tiltak under navnet «Responsible Cobalt Initiative», med løfte om å følge OECDs krav om gjenomsiktig handel og å jobbe mot barnearbeid, ifølge Washington Post.

Mange kritiseres fortsatt for å gjøre for lite.

Selges på det åpne markedet

For mens verdens største produsenter av elbiler og smarttelefoner sier de ønsker å bruke «konfliktfri» kobolt, forteller møtene med gruvearbeiderne i Kongo fortsatt en mørk historie.

Da CNN tidligere i år undersøkte forholdene i landets koboltindustri, kunne de dokumentere omfattende bruk av barnearbeid ved flere gruver (se video øverst i denne saken).

Den norske elbil-revolusjonen står i fare for å bli en fiasko

LEDER

CNN fant at kobolten som blir utvunnet ved flere av gruvene, blir solgt på det åpne markedet – uten noen kontroll av hvem som har vært involvert i utvinningen. Råmaterialet blir så kjøpt av internasjonale selskaper som eksporterer det ut av landet for videre raffinering.

Sky News har tidligere dokumentert at barn helt ned i 8-årsalderen jobber ved slike gruver.

Derfra er veien fortsatt lang til selskapene som bruker mineralene i sine produkter. Innen kobolten finner vei til din smarttelefon, har det altså gått innom flere ledd – som vanskeliggjør muligheten for å dokumentere nøyaktig hvor den ble utvunnet.

– Folk vet ikke

Den unnskyldningen kjøper ikke Amnesty International.

– De må kunne vite om kobolten kommer fra Kongo, og hva slags type gruver i Kongo den kommer fra. Da vi konfronterte selskapene med dette, svarte mange av de store aktørene at det var for ressurskrevende å finne ut av dette, sier Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty International Norge, før hun legger til:

– Det IS gjorde var ikke noen hemmelighet

– Hvis Amnesty klarer å spore hvor denne kobolten kommer fra, så er det ingen tvil om at disse multinasjonale selskapene, med sine enorme ressurser, med letthet kunne funnet ut av det, mener hun.

Ekeløve-Slydal mener også det er verdt å merke seg at en del av elbilens apell er den miljøvennlige profilen som følger med.

– Mange som kjøper elbil i dag gjør det for å bidra til noe positivt, og for å være med på det grønne skiftet. Jeg tror imidlertid at mange av dem ikke kjenner til situasjonen i Kongo, sier hun.

Hun graver fram mineraler som skal i din smarttelefon

– Vanskelig å ha kontroll

Amnesty er langt fra alene om å følge situasjonen i landet. Også Regnskogfondet har fulgt utviklinga over tid.

Madel Gunnarshauk Rosland, leder for Regskofondets Afrika-team, sier til Dagbladet at miljøorganisasjonen setter stor pris på at årets nobelpris gikk til Mukwege.

– Kongo er et stort land og preges av svært alvorlige konflikter. Vi håper at prisen som deles av kongolesiske dr. Mukwege kan bidra til at landet kommer høyere på den norske og internasjonale agendaen, sier hun.

Slik herjer milits-mafiaen i Kongos mineralgruver

Hun påpeker mange av de samme problemene Mukwege selv trakk fram i sin nobeltale mandag.

– Svakt styresett er et stort problem i DR Kongo, som igjen fører til dårlig forvaltning av naturressursene og alvorlige konflikter. Kontrollmekanismer er så å si fraværende. Det innebærer også at det er vanskelig å ha kontroll på hva som kommer fra legale og illegale konsesjoner i eksportmarkedet fra hogst, gruvedrift og annen utvinning, sier Rosland.

I tillegg til utnyttelse av fattige mennesker og barnearbeidere, har også flere påpekt at koboltindustrien i Kongo kan medføre avskogning i landets viktige regnskog.

Rosland understreker at det foreløpig foreligger lite forskning på effekten av gruvedrift på regnskog i Kongo, men sier følgende på generelt grunnlag:

– Gruveindustrien innebærer store inngrep i naturen. Ikke bare fra gruvene, men også fra infrastruktur – som veier som anlegges for å frakte mineraler.