Mot overtid for klimaforhandlinger i Polen – vanskelige saker fortsatt uløst

KATOWICE (VG) Avstanden mellom partene virker stor kort tid før klimamøtet i Polen skal avsluttes. Forhandlingene kommer trolig til å gå på overtid.

Publisert:14.12.18 18:09 Oppdatert: 14.12.18 18:32

De nesten 200 landene på møtet i den polske byen Katowice prøver fredag kveld å bli enige om et regelverk for iverksettelsen av Parisavtalen. Miljøministre fra en lang rekke land er til stede i innspurten, og Norge er representert med klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

– Vi fikk lagt frem en ny tekst i går. Responsen var at mange av landene markerte gamle standpunkter. Alle har ting her inne som de er for, men det er stor avstand. Jobben nå er å finne steg fremover, slik at de som er for den nye teksten fortsatt skal være med. Jeg tror alle skjønner alvoret, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen, som selv har vært med i en gruppe ministre som har ledet sluttforhandlingene om regelverket for Parisavtalen.

– Det handler ikke bare om å bli enige, men å bli enige om noe som er bra, og ikke ty til enkle løsninger. Det er et veldig press for å bli enige på alle områder, understreker han.LES OGSÅ«At Polen skulle gi slipp på kullet, er som om Saudi-Arabia skulle gi slipp på oljen»

Nestleder Marianne Karlsen i det norske forhandlingsteamet er likevel forsiktig optimistisk til at landene skal komme til enighet til slutt.

KLIMATEAM: Forhandlingsnestleder Marianne Karlsen (t.v.) holder frem det siste utkastet til den såkalte regelboka for Parisavtalen. Ved sin side har hun forhandlingsleder Henrik Hallgrim Eriksen, klima- og miljøminister Ola Elvestuen og kommunikasjonsrådgiver Jo Randen under en pressebrief på det norske kontoret under klimakonferansen COP24 i Katowice.
KLIMATEAM: Forhandlingsnestleder Marianne Karlsen (t.v.) holder frem det siste utkastet til den såkalte regelboka for Parisavtalen. Ved sin side har hun forhandlingsleder Henrik Hallgrim Eriksen, klima- og miljøminister Ola Elvestuen og kommunikasjonsrådgiver Jo Randen under en pressebrief på det norske kontoret under klimakonferansen COP24 i Katowice. Foto: Stian Eisenträger, VG

– Dramatikken pleier å utspille seg når utkast til tekster blir lagt frem, men slik var det ikke nå. Møtene har ikke vært preget av prosedyreprat eller protester. Det er et godt tegn at alle forholder seg til tekstene, sier hun.LES OGSÅForskere: 1,5 grader oppvarming globalt kan bli 3 grader i Norge

Det norske forhandlingsteamet er imidlertid bekymret for at teksten om den såkalte globale ambisjonsmekanismen, altså hvordan vurderingen av hvor verden står med tanke på å nå opp til målene i Parisavtalen og hvordan man skal få progresjon for å oppnå målene, har svakheter.

– Det er en bekymring at vi har en tekst så sent i forhandlingene som er svak. Det jobbes med å få den opp på et nivå som alle landene kan leve med, forteller Karlsen.Dette skjer hvis kloden blir varmere 01:2601:26

FAKTA: PARISAVTALEN

* Global klimaavtale vedtatt i Paris 12. desember 2015. Den trådte formelt i kraft 4. november 2016.

* Formålet er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.

* Over 180 land har overlevert frivillige nasjonale utslippsmål til FN. I klimaavtalen står det at disse etter hvert skal skjerpes, og planen er å oppdatere dem hvert femte år.

* I tillegg skal landene styrke sin evne til å tilpasse seg klimaendringene. Rike land skal innen 2020 skaffe til veie minst 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i fattige land.

* Et mer detaljert regelverk for gjennomføringen av Parisavtalen skal etter planen vedtas på det store klimamøtet i Katowice i Polen denne uken.

Kilder: UNFCCC, NTB

Klimaforhandlingene skal etter planen avsluttes fredag, men landene på møtet neppe blir ferdig i tide.

– Dette kan gå betydelig over tiden. Spørsmålet er nok om de blir ferdig lørdag eller søndag, sier forskningsdirektør Steffen Kallbekken ved forskningssenteret CICERO ifølge NTB.

Samtidig er det vanskelig å vite hvor fastkjørt samtalene er, siden møtene i innspurten holdes bak lukkede dører. Et nytt utkast til avtaletekst ble lagt fram fredag av den polske statssekretæren Michal Kurtyka, som leder møtet.

– Men det er uklart om alle landene stiller seg bak utkastet, sier Kallbekken til NTB.LES OGSÅMørk realisme i Katowice

Ett av de vanskelige temaene er reglene for hvordan landene skal rapportere om hvor mye klimagasser de faktisk slipper ut. Disse reglene vil være mindre strenge for de fattigste landene, men det har vært stor uenighet om hva slags krav som skal stilles til raskt voksende utviklingsland som Kina.

En annen vanskelig sak er rike lands finansiering av klimatiltak i fattige land. I Parisavtalen står det at rike land skal skaffe til veie 100 milliarder dollar per år fra 2020, men det er fortsatt uklart hvordan dette i praksis skal skje.

Et annet vanskelig spørsmål knytter seg til hvordan USA, Russland, Saudi-Arabia og Kuwait skal være med på å ta inn og anerkjenne FNs klimapanel sin 1,5-gradersrapport, som ble lagt frem tidligere i år.LES OGSÅNy økning i utslippene av CO₂

– Vi er på et kritisk punkt i konferansen, som vil vise om landene har forstått 1,5-gradersrapporten og tar konsekvensene av den. Landene må finne en vei fremover. Hva skal de gjøre fremover? Vil de øke ambisjonene om utslippskutt, som er det smarte å gjøre nå? sier Jennifer Morgan i Greenpeace International på en pressekonferanse fredag ettermiddag.

FAKTA: GLOBALE KLIMAENDRINGER

* Gjennomsnittstemperaturen på jorda ligger nå omtrent 1 grad over nivået på slutten av 1800-tallet. Noen deler av verden opplever raskere temperaturøkning enn andre.

* Mesteparten av økningen siden 1950-tallet er høyst sannsynlig menneskeskapt, ifølge FNs klimapanel (IPCC).

* Menneskenes påvirkning på klimaet skyldes i hovedsak utslipp av CO2, metan og andre klimagasser som forsterker atmosfærens naturlige drivhuseffekt.

* Utslippene stammer fra forbrenning av kull, olje og gass, avskoging, landbruk og industriprosesser. Dette kommer i tillegg til utslipp av klimagasser fra naturlige kilder.

* Økende temperatur på jorda fører til stigende havnivå, nye nedbørsmønstre, tørke, flom og utryddelse av arter. Bebodde områder risikerer å bli oversvømt, og verdens matproduksjon kan bli truet.

* Endringene i klimaet ventes å bli kraftigere i løpet av de neste tiårene.

Kilder: IPCC, NASA, NOAA, NTB

– I vranglås

Et av de viktigste landene i forhandlingene er Kina, verdens største utslippsnasjon.

Den kinesiske forhandlingslederen Xie Zhenhua kom torsdag med sprikende signaler og advarte blant annet om manglende fremdrift, ifølge NTB.LES OGSÅKlimakrisen: Ingen kan si at vi ikke ble varslet

– Forhandlingene er i vranglås på viktige områder, sa Xie. Han la til at Kina ikke vil akseptere at andre land går bort fra løftene de ga da Parisavtalen ble fremforhandlet i 2015.

Samtidig antydet Xie at han kan godta at regelverket for gjennomføringen av Parisavtalen kan være det samme for Kina som for rikere land.LES OGSÅFN: 2018 kan bli blant verdens varmeste år

– Noen utviklingsland kan trenge større fleksibilitet, mens andre kan frivillig gjøre mer og godta felles standarder, sa den kinesiske forhandlingslederen, ifølge nettstedet Climate Home News.Dette kan løse verdens plastproblem 

– Gigantiske kostnader

Selv om USAs president Donald Trump har sagt han vil trekke USA fra Parisavtalen, har dette så langt ikke skjedd. Også amerikanske forhandlere deltar derfor i samtalene om gjennomføringen av avtalen i Katowice. Ifølge Climate Action Network har de amerikanske forhandlerne bidratt konstruktivt i forhandlingene.LES OGSÅRapport: 0,5 grader kan «redde» Arktis

Trump sa i et intervju torsdag at Parisavtalen ville ha kostet USA mange tusen milliarder dollar, uten at landet hadde fått noe tilbake. Men den tyske miljøministeren Svenja Schulze mener kostnaden ved ikke å bremse klimaendringene er langt høyere.

– Hvis vi lar deler av denne planeten bli ubeboelig, vil det føre til gigantiske kostnader, sier hun ifølge NTB.LES OGSÅInternasjonal studie slår alarm om global oppvarming: – Gir grunn til frykt

Schulze er ikke den eneste som har kommet med dramatiske advarsler i innspurten av forhandlingene i Polen.

– Å kaste bort denne muligheten vil være å misbruke vår siste beste sjanse til å stanse klimaendringer som løper løpsk. Det vil ikke bare være umoralsk, det vil være suicidalt, sa FNs generalsekretær António Guterres tidligere denne uken.

Advertisements

– Klimaforhandlingene i vranglås

Få timer før partene i FNs klimaforhandlinger skal komme til enighet, har forhandlingene gått i vranglås, ifølge Kinas klimautsending

  • USAs tidligere utenriksminister John Kerry og Xie Zhenhua, leder for Kinas forhandlingsdelegasjon, i Paris i 2015. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

NTB14. des. 2018 05:50

– Forhandlingene er i vranglås på viktige områder, sier Kinas forhandlingsleder Xie Zhenhua, og sier de «ikke aksepterer noen frafall».

I Katowice i Polen forsøker nærmere 200 land å bli enige om et regelverk for gjennomføringen av Parisavtalen. Samtalene har vart i nesten to uker og skal avsluttes fredag.Klimaforhandlingene i Polen for nybegynnere

Et av de vanskeligste spørsmålene er regelverket for hvordan landene skal rapportere om hvor mye klimagasser de faktisk slipper ut. En annen utfordrende sak er rike lands økonomiske bidrag til utslippskutt og klimatilpasning i fattige land. Det fryktes at dersom resultatet blir dårlig, kan det få følger i flere år framover.

– Det er personene som går med skoene som vet om de er komfortable, sier Xie, som siterer et kinesisk ordtak.

– Det burde være opp til hvert enkelt land når, hvor ofte og hva de skal rapportere. Utviklingsland er ikke komfortable på dette stadiet av forhandlingene, sier han, som i tolv år har vært Kinas sjefforhandler på klima.

Xie sier det er vanskelig å sette sammen puslespillet i forhandlingene med Donald Trump i Det hvite hus. Selv om Trump har sagt at han vil trekke USA ut av Parisavtalen, kan det i henhold til avtalen ikke skje før i november 2020. Amerikanske forhandlere er derfor fortsatt med i de internasjonale forhandlingene.

Record Cold, Snow And Ice In November

Etter min mening er klimaskremslene for å lage et elitesamfunn. Overføring av midler fra vanlige folk til «de rike» er hovedsaken i dette. Tallene her lar seg jo sjekke, hvis man skulle tvile. Jeg fatter ikke at så mange fremdeles tror på dette og lar seg lure til å betale og betale og betale. Er det ingen franskmenn i Norge?

In my opinion, the climate bombs are creating an elite community. Transferring funds from ordinary people to “the rich” is the key to this. The numbers can be checked if you doubt. I do not understand that so many still believe in this and fool to pay and pay and pay. Are there no French in Norway?

STATNETT OM FRAMTIDA FOR ET GRØNT EUROPA

Odd Handegård sitt bilete.

Parallelt med de fiasko-rapportene som nå strømmer ut fra klimakonferansen i Katowice i Polen, har Statnett lagt fram en langsiktig og optimistisk «analyse» som angivelig viser at «Europa har stø kurs mot et kraftsystem med mye mer fornybar produksjon og vesentlig lavere CO2-utslipp» – til og med uten prisstigning på strøm (strømprisen vil faktisk kunne gå ned etter 2030, står det i Statnetts liste over langsiktige gjetninger). Statnett kaller sine gjetninger for «kunnskap og analyser». La oss se på dette.

Statnett spår en betydelig vekst i sol- og vindkraft i Europa de neste 10 årene – i 2040 vil 75 % av kraftproduksjonen i Europa være fornybar. Kull og kjernekraft vil falle drastisk, ifølge Statnett. Logikken er likevel ikke åpenbar. Jo mer uregulerbar og varierende fornybar energi som bygges, desto mer stabil kraft trengs selvfølgelig for å balansere vindkrafta i de periodene vinden har pause. Tross mye rar propaganda fra den norske kraftbransjen, vil eksport av en vesentlig del av norsk vannkraft (60-70 TWh) bare kunne dekke en brøkdel av balansebehovet i Europa. 

Derfor vil det også i 2040 være slik at kull, kjernekraft og norsk og russisk gass må gjøre hovedjobben når det er nødvendig å stabilisere vindkrafta. Det underskuddet på vannkraft som vil oppstå i Norge, skal ifølge Statnett dekkes av «mer enn 30 TWh» norsk vindkraft i 2040, altså litt mindre enn mange andre prognoser fra kraftbransjen. (De norske husstandenes el-forbruk ligger mellom 30 og 40 TWh). Konsekvensen er den motsatte av hva Statnett påstår: Mer vindkraft vil øke behovet for kull og gass for å balansere vindkrafta – den fornybare energien kommer i tillegg til den fossile.

Statnett har problemer med å begrunne hvorfor strømprisen kommer til å holde seg konstant framover – når det likevel er opplagt at det blir en betydelig prisstigning. Statnett skriver riktignok at prisene kommer til å variere mye mer enn i dag. Vi vil få lave strømpriser når vi ikke trenger kraft, og høye priser når vi trenger kraft – selv med tilførsel av litt «fleksibilitet» fra vannkraft. Statnett prøver å gjøre dette litt vanskeligere enn det egentlig er, når det heter: «Samtidig blir prisene mye mer volatile, selv med tilgang på store mengder ny fleksibilitet». «De oppdaterte scenarioene for høy og lav kraftpris gir et utfallsrom for kontinentale priser på 30 til 55 Euro pr. MWh».

Samtidig er det riktig at Statnett skriver om framtidige problemer for det norske og europeiske kraftsystemet: «De store variasjonene i sol- og vindkraftproduksjon blir en dominerende utfordring i hele det europeiske kraftsystemet. Dette gjør det mer utfordrende å skape balanse mellom forbruk og produksjon». Det er disse «utfordringene» jeg tidligere har beskrevet med at «vind vil periodevis skape kaotiske tilstander i norsk kraftforsyning». Jeg synes en spade skal kalles en spade.

Oppsummert: Statnett har laget en omfattende «analyse» som tar en rekke problematiske tiltak som gitt – lenge før de er politisk vedtatt. Og Statnett konkluderer derfor litt i hytt og pine, bl.a. med at vind- og solkraft «blir den dominerende formen for kraftproduksjon», at det ikke blir prisstigning på strøm på 2020-tallet, at strømprisen vil falle etter 2030, at Norge vil produsere «mer enn 30 TWh» vindkraft i 2040 og mye mer.

Det nesten verste er at de tiltakene Statnett tar som gitt, er helt uten betydning for det klimaet Statnett er blitt så opptatt av, samtidig som tiltakene vil bidra til å rasere store deler av Norge, og mye av den velferdsstaten som er bygd opp de siste 100 årene.

Referanser: Hovedanalysen: https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/langsiktig-markedsanalyse-norden-og-europa-2018-40.pdf
Pressemeldingen: https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/Nyhetsarkiv-2018/sto-kurs-mot-et-gront-europeisk-kraftsystem/

Foto: Her skal det bli vindturbiner og turterreng. (Sveinung Vaagene).

Carl I. Hagen ut mot klimahysteriet: – Norge bør forlate «Parisjukset»

Del saken7

Carl I- Hagen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Carl I. Hagen har lenge hevdet at de angivelige klimaforandringene er bedrageri. Nå gå han til nytt angrep mot det han kaller et klimahysteri og ber Norge forlate Parisavtalen.

– Klimahysterikerne fortsetter galskapen i Polen i sin religiøse tro på at den livsgivende gassen CO2 må kuttes radikalt fra 0,04 prst. For å hindre en såkalt klimakrise. Da Gro og utenrikskomiteen og jeg møtte Gore på hans kontor i 1990 i senatet sa han at vi hadde ti år på oss! Det er 27 år siden og klimaet, vannstanden og matproduksjonen metter de fleste. At presumptivt voksne og oppegående folk lar seg lure til å kaste bort milliarder av kroner og dollar er hentet rett fra eventyret om Keiserens Nye Klær, skriver han på Facebook.

I flere år har Hagen kjempet en kamp mot klimaforkjempere, og er lei av at Norge støtter Parisavtalen som er til for å redusere utslipp av klimagasser og styrke arbeidet med klimatilpasning.

Hagen mener hele avtalen er basert på juks og bedrageri.

– Norge burde forlate Parisjukset og pumpe olje og gass til beste for menneskene som nå og i fremtiden vil leve gode liv, skriver han videre.

– Enig med Hagen

I kommentarfeltet er majoriteten enig med den tidligere Frp-lederen.

– De som tror på Al gore ..tror nok på julenissen å…han er like troverdig som en tv predikant som sier han kan helbrede over telefonen, skriver en person.

– Før i tiden ristet man på hodet og smilte overbærende av Dommedagsprofeter. I dag kaller de seg KLIMAFORSKERE, skriver en annen.

Derfor går fredsprisvinneren i strupen på elbil-industrien: – Det er en skam

PROBLEMATISKE FUNN: Mineralet kobolt er en viktig komponent i de oppladbare batteriene som driver elektriske kjøretøy og mobiltelefoner – men til hvilken pris? CNNs funn viser at selskapene som drar nytte av energirevolusjonen har et problem: De kan ikke bevise at barn ikke er involvert i bedriftene sine. Video med tillatelse: CNN

Fredsprisvinner Denis Mukwege tar et kraftig oppgjør med batteriindustrien, og ber folk om å tenke på hvilken kostnad elbilene på veiene og smarttelefonene i lommene har for fattige mennesker.10. DESEMBER 2018 KL. 16.28 

Nicolai Eriksen

Nicolai Eriksen

Oppladbare litium-ion-batterier har tatt en stadig mer naturlig plass i dagliglivet til folk over hele verden. De sørger for at våre smarttelefoner, datamaskiner og elbiler fungerer, og trekkes fram som en sentral brikke på veien mot en grønn framtid – der fossilt brennstoff kan forbli nettopp fossilt.

Men for at disse batteriene, som nordmenn flest har glede av hver eneste dag, skal fungere – så kreves det både kobolt og litium. Det er to mineraler som man finner i store mengder i noen av verdens fattigste land.

15 arbeidere kvalt i ulovlig gruve i Kongo

15 arbeidere kvalt i ulovlig gruve i Kongo

Barnearbeid

Det er anslått at rundt 60 prosent av jordas koboltressurser finnes i Den demokratiske republikken Kongo, og landet sørger alene for rundt 40 prosent av den globale eksporten.

En betydelig andel av kobolten som utvinnes i landet kommer fra privateide og uregulerte gruver, der både barn og voksne jobber under livsfarlige forhold – for luselønn – for å grave etter «det nye gullet».

Mennesker som lever i ekstrem fattigdom jobber i trange gruveganger, ofte uten annet verktøy enn sine egne hender. Uten grunnleggende sikkerhetsutstyr, eller kursing, graver de etter blant annet mineralet kobolt.

Unicef meldte i 2012 at så mange som 40 000 barn jobbet i gruver sør i landet, uten at det ble spesifisert hvor mange av dem som jobbet i koboltindustrien.

Og all den tid det finnes minimalt med lover og regelverk som krever at store internasjonale selskaper dokumenterer hvor kobolten de kjøper kommer fra, er det nær sagt umulig å si med sikkerhet at smarttelefonen du har i lomma, eller elbilen som står parkert i garasjen, ikke delvis er et resultat av barnearbeid eller uverdige arbeidsforhold i Kongo.

PROVOSORISK: Dette bildet fra 2004 viser en mann på vei inn i en av de provosoriske koboltgruvene i Kongo. Foto: Schalk van Zuydam / AP / NTB Scanpix
PROVOSORISK: Dette bildet fra 2004 viser en mann på vei inn i en av de provosoriske koboltgruvene i Kongo. Foto: Schalk van Zuydam / AP / NTB Scanpix

– En skam

Nettopp det trakk den ferske vinneren av Nobels fredspris, Denis Mukwege, fram under sin tale under prisutdelingen i Oslo rådhus mandag.

– Jeg kommer fra et av klodens rikeste land. Likevel er mitt folk et av de fattigste i verden. Den foruroligende realiteten er at overfloden av naturressurser i landet vårt – gull, coltan, kobolt og andre strategiske mineraler – er den underliggende årsaken til krig, ekstrem vold og ekstrem fattigdom, sa han.

Han viste til at «vi alle» er glade i fine biler, smykker og gadgets.

– Jeg har selv en smarttelefon. Disse gjenstandene inneholder mineraler som finnes i vårt land. Ofte utvinnes de av unge barn under umenneskelige forhold, ofre for trusler og seksuell vold, sa han og kom med følgende oppfordring:

– Når du kjører din el-bil, bruker din smarttelefon eller beundrer dine smykker, tenk et øyeblikk over den menneskelige kostnaden fremstillingen av disse gjenstandene har. Det minste vi som forbrukere kan gjøre er å insistere på at disse produktene framstilles på en slik måte at menneskeverdet ivaretas.

FREDSPRISVINNER: Denis Mukwege brukte mandagens tale i Oslo rådhus til å blant annet belyse situasjonen i hjemlandet Kongo. Foto: Tobias Schwarz / AFP / NTB Scanpix
FREDSPRISVINNER: Denis Mukwege brukte mandagens tale i Oslo rådhus til å blant annet belyse situasjonen i hjemlandet Kongo. Foto: Tobias Schwarz / AFP / NTB Scanpix

Han mener det ikke bare er voldsutøvere som er ansvarlige for sine forbrytelser, men også alle de som velger å se bort.

– Å lukke øynene for dette dramaet er det samme som å være medskyldig, sa Mukwege.

Under en pressekonferanse søndag omtalte han situasjonen som «en skam, og noe vi ikke må akseptere».

Tok grep

Etter at Amnesty International og African Resources Watch avdekket barnearbeid og livsfarlige forhold ved flere av landets uregulerte gruver, har flere av verdens største produsenter av elektronikk tatt til orde for en endring.

Blant dem var selskap som Apple, Samsung SDI, HP og Sony som gikk sammen om et tiltak under navnet «Responsible Cobalt Initiative», med løfte om å følge OECDs krav om gjenomsiktig handel og å jobbe mot barnearbeid, ifølge Washington Post.

Mange kritiseres fortsatt for å gjøre for lite.

PAUSE: Gruvearbeidere er avbildet utenfor en koboltgruve i Tulwizembe i Katanga-provinsen i Kongo i 2015. Foto: Kenny Katombe / Reuters / NTB Scanpix
PAUSE: Gruvearbeidere er avbildet utenfor en koboltgruve i Tulwizembe i Katanga-provinsen i Kongo i 2015. Foto: Kenny Katombe / Reuters / NTB Scanpix

Selges på det åpne markedet

For mens verdens største produsenter av elbiler og smarttelefoner sier de ønsker å bruke «konfliktfri» kobolt, forteller møtene med gruvearbeiderne i Kongo fortsatt en mørk historie.

Da CNN tidligere i år undersøkte forholdene i landets koboltindustri, kunne de dokumentere omfattende bruk av barnearbeid ved flere gruver (se video øverst i denne saken).

Den norske elbil-revolusjonen står i fare for å bli en fiasko

Den norske elbil-revolusjonen står i fare for å bli en fiasko

LEDER

CNN fant at kobolten som blir utvunnet ved flere av gruvene, blir solgt på det åpne markedet – uten noen kontroll av hvem som har vært involvert i utvinningen. Råmaterialet blir så kjøpt av internasjonale selskaper som eksporterer det ut av landet for videre raffinering.

Sky News har tidligere dokumentert at barn helt ned i 8-årsalderen jobber ved slike gruver.

Derfra er veien fortsatt lang til selskapene som bruker mineralene i sine produkter. Innen kobolten finner vei til din smarttelefon, har det altså gått innom flere ledd – som vanskeliggjør muligheten for å dokumentere nøyaktig hvor den ble utvunnet.

SYKDOM: Dette bildet fra mai 2016 viser et barn og en kvinne som knuser steiner hentet ut fra en koboltgruve i Lubumbashi, der gruvedriften skal ha ført til forurensning og sykdom. Foto: Junior Kannah / AFP / NTB Scanpix
SYKDOM: Dette bildet fra mai 2016 viser et barn og en kvinne som knuser steiner hentet ut fra en koboltgruve i Lubumbashi, der gruvedriften skal ha ført til forurensning og sykdom. Foto: Junior Kannah / AFP / NTB Scanpix

– Folk vet ikke

Den unnskyldningen kjøper ikke Amnesty International.

– De må kunne vite om kobolten kommer fra Kongo, og hva slags type gruver i Kongo den kommer fra. Da vi konfronterte selskapene med dette, svarte mange av de store aktørene at det var for ressurskrevende å finne ut av dette, sier Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty International Norge, før hun legger til:

- Det IS gjorde var ikke noen hemmelighet

– Det IS gjorde var ikke noen hemmelighet

– Hvis Amnesty klarer å spore hvor denne kobolten kommer fra, så er det ingen tvil om at disse multinasjonale selskapene, med sine enorme ressurser, med letthet kunne funnet ut av det, mener hun.

Ekeløve-Slydal mener også det er verdt å merke seg at en del av elbilens apell er den miljøvennlige profilen som følger med.

– Mange som kjøper elbil i dag gjør det for å bidra til noe positivt, og for å være med på det grønne skiftet. Jeg tror imidlertid at mange av dem ikke kjenner til situasjonen i Kongo, sier hun.

Hun graver fram mineraler som skal i din smarttelefon

Hun graver fram mineraler som skal i din smarttelefon

– Vanskelig å ha kontroll

Amnesty er langt fra alene om å følge situasjonen i landet. Også Regnskogfondet har fulgt utviklinga over tid.

Madel Gunnarshauk Rosland, leder for Regskofondets Afrika-team, sier til Dagbladet at miljøorganisasjonen setter stor pris på at årets nobelpris gikk til Mukwege.

– Kongo er et stort land og preges av svært alvorlige konflikter. Vi håper at prisen som deles av kongolesiske dr. Mukwege kan bidra til at landet kommer høyere på den norske og internasjonale agendaen, sier hun.

Slik herjer milits-mafiaen i Kongos mineralgruver

Slik herjer milits-mafiaen i Kongos mineralgruver

Hun påpeker mange av de samme problemene Mukwege selv trakk fram i sin nobeltale mandag.

– Svakt styresett er et stort problem i DR Kongo, som igjen fører til dårlig forvaltning av naturressursene og alvorlige konflikter. Kontrollmekanismer er så å si fraværende. Det innebærer også at det er vanskelig å ha kontroll på hva som kommer fra legale og illegale konsesjoner i eksportmarkedet fra hogst, gruvedrift og annen utvinning, sier Rosland.

I tillegg til utnyttelse av fattige mennesker og barnearbeidere, har også flere påpekt at koboltindustrien i Kongo kan medføre avskogning i landets viktige regnskog.

Rosland understreker at det foreløpig foreligger lite forskning på effekten av gruvedrift på regnskog i Kongo, men sier følgende på generelt grunnlag:

– Gruveindustrien innebærer store inngrep i naturen. Ikke bare fra gruvene, men også fra infrastruktur – som veier som anlegges for å frakte mineraler.

Batteriene i elbilen din bidrar til krig i Kongo, mener fredsprisvinner

Denis Mukwege.

– Vi har alle et ansvar, sier fredsprisvinner Denis Mukwege.

NTB


Publisert 10.12.2018 kl 08.55 Oppdatert 10.12.2018 kl 11.46

Batteriene til elbiler, smarttelefoner og mange andre produkter bruker i dag kobolt. Over halvparten av all kobolt i verden, kommer fra Mukweges hjemland Kongo, skriver NRK.

Under søndagens pressekonferanse på Nobelinstituttet i Oslo tok fredsprisvinneren et oppgjør med industrien, som han mener er en viktig driver for den væpnede konflikten som fortsatt pågår i landet.

– Vi har nå en mulighet til å la verden se de menneskelige kostnadene ved alle maskinene vi bruker. Krigen i Kongo er ikke en etnisk krig eller religiøs krig. Det er en krig om ressurser. Og de ressursene brukes over hele verden, sa Mukwege.

– Det som skjer i Kongo, er plyndring av naturressurser. Resultatet av denne plyndringen har vi alle i lommene våre. Så vi har alle et ansvar her. Vi kan si nei til ulovlig salg av mineraler. Det er en skam, og noe vi ikke må akseptere. Det er vårt ansvar, sa Mukwege.

• Fredsprisen går til kongolesisk kirurg og tidligere sexslave hos IS

Kvinnekroppen blir slagmark

Selv er Mukwege lege og direktør ved Panzi sykehus i Bukavu i Kongo. Han har spesialisert seg på behandling av kvinner som er blitt voldtatt av militssoldater, og er en av verdens ledende eksperter på hvordan man skal helbrede indre fysisk skade forårsaket av gruppevoldtekt.

Fredsprisen ble han tildelt nettopp for arbeidet med å behandle kvinner som har vært utsatt for seksuell vold som våpen i væpnet konflikt. I en årrekke har 3.600 voldtektsofre kommet til Mukweges sykehus årlig for å få hjelp. Rundt 1.200 av disse er så alvorlig skadd at de trenger operasjon.

– Det er ofte kvinnene som betaler den høyeste prisen i væpnede konflikter, og vi har nå kommet til et punkt der det ikke er nok kun å snakke om det. For å fordømme dette, er vi virkelig nødt til å gjøre det gjennom handlinger, sa kongoleseren.

– I væpnede konflikter blir kvinnekroppen en slagmark, og det er uakseptabelt i vår tid, sa han.

• «Det er på høy tid at kvinner generelt og deres rettigheter spesielt blir anerkjent og beskyttet i krig»

– Anerkjennelse

Mukwege deler årets fredspris med Nadia Murad, en kvinne fra yazidi-minoriteten i Irak som rømte fra IS-fangenskap og siden har delt sin sterke historie med resten av verden.

Nobelkomiteen har fått ros for beslutningen om å gi prisen til de to, og håper på at prisen kan gi et løft til arbeidet for ofrene for seksualisert vold. Det er et håp Mukwege deler.

– Selvfølgelig er denne prisen viktig. Hvorfor? Fordi akkurat nå er hele verdens blikk rettet mot oss. Dette kaster nytt lys over hva kvinner blir utsatt for i væpnede konflikter. Nå kan vi ikke si at vi ikke handlet fordi vi ikke visste. Nå vet alle, sa Mukwege.

My Poster Presentation for the AMS Annual Meeting Jan 8, 2019

by Ed Berry, Ph.D., Physics

Human CO2 does not cause climate change. Below is the image of the 4’x 8′ poster I will use for my presentation to the American Meteorological Society on January 8, 2019. Scroll down to see larger views. For explanations, please read my preprint. Better yet, if your group would like to host my public presentation, you may email me at ed@edberry.com

The AMS published my abstract here. At the bottom of the AMS page is a link to the pdf of my paper.

My AMS poster uses many of the slides I used in my public presentation. The difference is my AMS poster includes slides with equations and omits slides that help the public understand the climate issue.

My public presentation on November 30 went very well. My audience was very excited about how we can prove the liberal climate claims are wrong. Many told me afterward that it was the best presentation they ever heard on climate. Some remarked that they wanted to hear my 40-minute presentation again.

To win the argument against the climate alarmists, I try to avoid lengthy academic discussions that continue ad infinitum and never reach a conclusion. Rather, I focus on making a checkmate win in the first few moves. Kind of like winning a sporting competition.

My goal is to help the public understand why our CO2 emissions do not change the climate. I believe I and other climate scientists can do this. I think our efforts will significantly improve Trump’s chance to be reelected in 2020.

For 250 millioner år siden ble nesten alt liv utryddet – nå tror forskerne de vet hvorfor

Forskere mener det var økt havtemperatur som førte til masseutryddelsene i havet for 250 millioner år siden. Nå mener de vi er på vei mot lignende utryddelser.
Forskere mener det var økt havtemperatur som førte til masseutryddelsene i havet for 250 millioner år siden. Nå mener de vi er på vei mot lignende utryddelser. Foto: Dita Alangkara

Nå frykter de at menneskeskapte klimaendringer kan føre planeten inn på en lignende sti.Fredrik Lie1 time sidenDEL

Del på Facebook
Del på Twitter
Del på mail

Det er rundt 250 millioner år siden omtrent 90 prosent av alt liv i sjøen og 70 prosent av livet på land ble utryddet i «Perm-trias-utdøingen», ofte kjent som «den store døden». Forskere har lenge trodd at den katastrofale hendelsen ble utløst av massive vulkanutbrudd, men akkurat hvordan det skjedde har lenge vært litt uklart, skriver AP.

I en utgave av tidsskriftet Science, som kommer ut på torsdag, vises en ny studie der det er brukt komplekse datasimuleringer for å finne ut hva som skjedde etter at vulkanutbruddene. Utbruddene førte til at nivåene av karbondioksid økte til et nivå mer enn 12 ganger høyere enn det vi har i dag.

Tappet vannet for oksygen

Utbruddene førte til at temperaturen i vannet steg med omtrent elleve grader, noe som tappet sjøvannet for mye oksygen. Dette førte til masseutryddelsene i havet, spesielt i områdene langt fra ekvator. Artene som tilhørte områdene rundt ekvator var mer vant til varmere, oksygentappet vann.

En av forskerne bak rapporten, Justin Penn, forteller at vannet mister oksygen når det blir varmt, på samme måte som en brusboks mister kullsyren.

Forskerne har sett på et dusin moderne arter, for å se hvordan de reagerer på varmere, oksygentappet vann for å forstå hva som skjedde den gangen.

– Det kan skje igjen

Selv om vi mennesker ikke varmer opp Jorden på langt nær like mye som vulkanutbruddene gjorde for 250 millioner år siden, mener forskerne vi øker risikoen for at noe lignende kan skje igjen.

– Vi risikerer virkelige katastrofer i fremtiden, sier medforfatter i studien Curtis Deutsch ifølge AP.

Han mener katastrofen for 250 millioner år siden viser «nesten nøyaktig hva som ligger framfor oss ved slutten av den stien vi er på».

– I realiteten gjør vi det samme mot Jordens klima og hav.

Det siste århundret har kloden blitt rundt en grad varmere grunnet drivhuseffekten. Forskere advarer mot at temperaturen kan ha steget med tre grader eller mer innen slutten av århundret med mindre utslippene kuttes radikalt og fort.

– Vi er omtrent en tiendel på veien til den store døden. Når vi 3-4 grader oppvarming vil livet i vannet være i stor fare, sier Deutsch til The Guardian.

Studien viser at dersom utslippet av karbondioksid fortsetter slik som nå, vil kloden oppleve 30 til 50 prosent av utrydningsnivået man så i den store døden innen år 2300.

Forsker ved the University of Mary Washington, Pamela Grothe sier til The Guardian