Parallelt med de fiasko-rapportene som nå strømmer ut fra klimakonferansen i Katowice i Polen, har Statnett lagt fram en langsiktig og optimistisk «analyse» som angivelig viser at «Europa har stø kurs mot et kraftsystem med mye mer fornybar produksjon og vesentlig lavere CO2-utslipp» – til og med uten prisstigning på strøm (strømprisen vil faktisk kunne gå ned etter 2030, står det i Statnetts liste over langsiktige gjetninger). Statnett kaller sine gjetninger for «kunnskap og analyser». La oss se på dette.

Statnett spår en betydelig vekst i sol- og vindkraft i Europa de neste 10 årene – i 2040 vil 75 % av kraftproduksjonen i Europa være fornybar. Kull og kjernekraft vil falle drastisk, ifølge Statnett. Logikken er likevel ikke åpenbar. Jo mer uregulerbar og varierende fornybar energi som bygges, desto mer stabil kraft trengs selvfølgelig for å balansere vindkrafta i de periodene vinden har pause. Tross mye rar propaganda fra den norske kraftbransjen, vil eksport av en vesentlig del av norsk vannkraft (60-70 TWh) bare kunne dekke en brøkdel av balansebehovet i Europa. 

Derfor vil det også i 2040 være slik at kull, kjernekraft og norsk og russisk gass må gjøre hovedjobben når det er nødvendig å stabilisere vindkrafta. Det underskuddet på vannkraft som vil oppstå i Norge, skal ifølge Statnett dekkes av «mer enn 30 TWh» norsk vindkraft i 2040, altså litt mindre enn mange andre prognoser fra kraftbransjen. (De norske husstandenes el-forbruk ligger mellom 30 og 40 TWh). Konsekvensen er den motsatte av hva Statnett påstår: Mer vindkraft vil øke behovet for kull og gass for å balansere vindkrafta – den fornybare energien kommer i tillegg til den fossile.

Statnett har problemer med å begrunne hvorfor strømprisen kommer til å holde seg konstant framover – når det likevel er opplagt at det blir en betydelig prisstigning. Statnett skriver riktignok at prisene kommer til å variere mye mer enn i dag. Vi vil få lave strømpriser når vi ikke trenger kraft, og høye priser når vi trenger kraft – selv med tilførsel av litt «fleksibilitet» fra vannkraft. Statnett prøver å gjøre dette litt vanskeligere enn det egentlig er, når det heter: «Samtidig blir prisene mye mer volatile, selv med tilgang på store mengder ny fleksibilitet». «De oppdaterte scenarioene for høy og lav kraftpris gir et utfallsrom for kontinentale priser på 30 til 55 Euro pr. MWh».

Samtidig er det riktig at Statnett skriver om framtidige problemer for det norske og europeiske kraftsystemet: «De store variasjonene i sol- og vindkraftproduksjon blir en dominerende utfordring i hele det europeiske kraftsystemet. Dette gjør det mer utfordrende å skape balanse mellom forbruk og produksjon». Det er disse «utfordringene» jeg tidligere har beskrevet med at «vind vil periodevis skape kaotiske tilstander i norsk kraftforsyning». Jeg synes en spade skal kalles en spade.

Oppsummert: Statnett har laget en omfattende «analyse» som tar en rekke problematiske tiltak som gitt – lenge før de er politisk vedtatt. Og Statnett konkluderer derfor litt i hytt og pine, bl.a. med at vind- og solkraft «blir den dominerende formen for kraftproduksjon», at det ikke blir prisstigning på strøm på 2020-tallet, at strømprisen vil falle etter 2030, at Norge vil produsere «mer enn 30 TWh» vindkraft i 2040 og mye mer.

Det nesten verste er at de tiltakene Statnett tar som gitt, er helt uten betydning for det klimaet Statnett er blitt så opptatt av, samtidig som tiltakene vil bidra til å rasere store deler av Norge, og mye av den velferdsstaten som er bygd opp de siste 100 årene.

Referanser: Hovedanalysen: https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/langsiktig-markedsanalyse-norden-og-europa-2018-40.pdf
Pressemeldingen: https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/Nyhetsarkiv-2018/sto-kurs-mot-et-gront-europeisk-kraftsystem/

Foto: Her skal det bli vindturbiner og turterreng. (Sveinung Vaagene).