Frykter det er for seint å unngå skrekkscenarioet: – Det er en dødsdom

SLÅR ALARM: Flere forskere slår alarm om at innlandsisen på Grønland kan være «tapt», selv om verden skulle klare å nå togradersmålet i Parisavtalen. Bildet viser en hval som dukker opp i et hull i sjøisen utenfor Grønlands vestkyst. Foto: Kristin Laidre / Reuters / NTB Scanpix
SLÅR ALARM: Flere forskere slår alarm om at innlandsisen på Grønland kan være «tapt», selv om verden skulle klare å nå togradersmålet i Parisavtalen. Bildet viser en hval som dukker opp i et hull i sjøisen utenfor Grønlands vestkyst. Foto: Kristin Laidre / Reuters / NTB Scanpix

Grønland beskrives som en sovende kjempe, som er i ferd med å våkne og skape kaos. Nå frykter forskere det er for seint å skru av vekkerklokka.13. DESEMBER 2018 KL. 13.34 

Nicolai Eriksen

Nicolai Eriksen

Etter Antarktis, finner man den største konsentrasjonen av is på jorda på Grønland. Det gir usedvanlig gode forutsetninger for å studere effektene av global oppvarming, og klimaforskere har de siste tiåra derfor flokket til landet for å studere endringene med lupe.

Som Dagbladet tidligere har omtalt blir rapportene de kommer tilbake med stadig mer urovekkende.

FN-topp etter skremmende værrekord: - Trusselen har aldri vært større

FN-topp etter skremmende værrekord: – Trusselen har aldri vært større

For ett år siden presenterte Nasa ferske funn fra en banebrytende kartlegging av havbunnen rundt Grønlands massive isbreer. Kartleggingen viste at et isområde ved kysten, som er to til fire ganger større enn tidligere antatt, er utsatt for akselerert smelting.

Enkelt forklart vil det si at hastigheten på issmeltingen og påfølgende havstigning vil kunne gå mye fortere enn tidligere antatt. Og utviklingen er så godt som umulig å stoppe.

«Urovekkende», mente to av Norges fremste eksperter på området.

Nå følger den amerikanske glasiologen Jason Box, som er medforfatter av en ny sammenstilling av relevant forskning på området, opp med en langt mer skremmende advarsel:

– Vi kommer til å miste Grønland, sier han til Danmarks Radio (DR).

- Verden må gjennom endringer i et omfang vi aldri før har sett

– Verden må gjennom endringer i et omfang vi aldri før har sett

– En dødsdom

Box, som jobber som professor ved De Nationale geologiske undersøgelser for Danmark og Grønland (GEUS), sikter naturlig nok ikke til selve øya – men til den frosne iskappen som dekker 75 prosent av Grønlands areal.

– Parisavtalen inneholder en målsetting om maksimalt to graders stigning. To grader er en dødsdom for Grønlands is, sier Box.

Satellittbildene av det gigantiske isfjellet viser dramatisk utvikling - på full kollisjonskurs

Satellittbildene av det gigantiske isfjellet viser dramatisk utvikling – på full kollisjonskurs

Det er snakk om et landområde som er større enn Norge, Sverige, Finland og Tyskland til sammen, og som inneholder is som er anslått å kunne føre til en global havstigning på rundt sju meter – dersom all isen skulle smelte.

Etter flere år med en nedadgående kurve, stiger nå igjen verdens samlede CO₂-utslipp, viser tall fra Global Carbon Project. Men selv om alt utslipp falt drastisk umiddelbart, så er løpet allerede kjørt, skriver DR.

– Selv hvis vi begrenser CO₂-utslippene nå, selv hvis vi overholder målsettingen i Parisavtalen, så kommer vi uansett til å miste innlandsisen på Grønland. Det er bare et spørsmål om hvor fort det kommer til å skje, sier Box.

– Har passert vippepunktet

En ting stadig flere forskere kommer fram til, er at verden høyst sannsynlig allerede har passert et vippepunkt der det ikke lenger er mulig å «redde» innlandsisen på Grønland. En av dem er Kerim Hestnes Nisancioglu.

Spår katastrofe­orkaner: - Redd det kommer overraskende

Spår katastrofe­orkaner: – Redd det kommer overraskende

Han er klimaforsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning som er tilknyttet Universitetet i Bergen, og har i en årrekke studert smeltingen av Grønlandsisen.

– For Arktis og Grønlandsisen har vi nok allerede passert det punktet. Jeg har veldig store vansker med å se for meg et scenario der Grønlandsisen kommer til å stabilisere seg, sier han til Dagbladet.

– Våre utslipp av CO₂ har allerede hatt en så stor innvirkning på klimaet, at vi vil se endringer som kommer til å vedvare i flere hundre år. Og vi ser allerede tegn til at den endringen vi har gjort har passert et kritisk punkt, fortsetter han.

Forskere skremmes av sjokkfunn i Arktis: - Vi har aldri sett noe som dette før

Forskere skremmes av sjokkfunn i Arktis: – Vi har aldri sett noe som dette før

– Nervepirrende

Tidligere antok man at Grønlandsisens vippepunkt – hvor innlandsisen smelter om sommeren uten å vokse igjen om vinteren – ville bli nådd når den globale temperaturøkning er to til fem grader høyere enn ved førindustrielt nivå.

Nyere beregninger tyder på at punktet heller ligger et sted mellom 0,8 grader til 3,2 graders oppvarming, ifølge den ferske rapporten.

– Gjennomsnittstemperaturen har allerede steget med 1,1 grad. Så det er i den grad bekymrende. Spesielt med tanke på at temperaturen i Arktis stiger mye raskere enn på resten av kloden, sier klimaprofessor og leder av Nansen-senteret, Sebastian Mernild, til DR.

I Parisavtalen har et overveldende flertall av verdens nasjoner forpliktet seg til å jobbe mot å ikke overstige to graders økning i den globale gjennomsnittstemperaturen – det mye omtalte togradersmålet.

Urovekkende gigant­sprekk oppdaget i en av Grønlands største isbreer

Urovekkende gigant­sprekk oppdaget i en av Grønlands største isbreer

Nisancioglu er ikke sikker på om det er godt nok.

– Vi er av natur veldig optimistiske, både som mennesker og forskere. Vi ønsker ikke å formidle en dårlig nyhet, og man kan bli litt farget av det. Men vi må forholde oss til realiteten, selv om det er vanskelig å ta inn over seg hvor alvorlig situasjonen faktisk er.

– Det er nervepirrende, for vi vet ikke med sikkerhet hvor fort isen på Grønland kan forsvinne basert på den temperaturøkningen vi ser. Det finnes ikke noe godt svar på det i dag, sier Nisancioglu.SØPPELHJEM: Da marinbiolog i WWF, Fredrik Myhre, oppdaget en undersjøisk søppeldynge midt i Oslofjorden, skjønte han hvor alvorlig plastproblemet var. Hvordan skal vi forhindre at det er mer plast enn fisk i havet i 2050? Hør «Klimapodden: Tolv miljøløsninger»: https://aca.st/8a42bb

Påvirker Norge

Nettopp det er den store utfordringen for forskerne. Der klimaforskning generelt fortsatt er en ung vitenskap, er forskningen på isen i Arktis og Antarktis enda yngre.

– Vi vet heller ikke hvor følsom resten av verden er for en dramatisk endring i Arktis. Men det er ingen tvil om at Arktis har en nøkkelrolle i klimasystemet, sier Bjørn Hallvard Samset, forskningsdirektør ved Cicero senter for klimaforskning.

Enkelt forklart varmes jordkloden opp på midten og kjøles ned på topp og bunn.

– Det skiftende været i Norge kommer som følge av at vi ligger mellom to klimasoner. Når Arktis endrer seg så grunnleggende som nå, så kommer dette til å flytte på seg, sier Samset og legger til:

– Det er ingen tvil om at det påvirker oss. Akkurat hvordan, det er inntil videre usikkert. Men selv om studiene spriker en god del, er det ingen anerkjente studier som sier at det ikke kommer til å skje noe som helst, sier han.

– Et tog som løper løpsk

Nisancioglu var en av de to nevnte forskerne som for ett år siden beskrev de nye funnene som urovekkende.

Det første av mange gigantiske isfjell passerer den lille byen. Det er et dårlig tegn

Det første av mange gigantiske isfjell passerer den lille byen. Det er et dårlig tegn

– Når isen først har begynt å smelte, så kan man ikke stoppe det uten videre. Det er som et tog som løper løpsk, Man kan helt klart bremse den globale oppvarmingen, men issmeltingen er vanskeligere. Effekten av det som har skjedd de siste 30 åra vil komme de neste 100 åra uansett hva vi gjør. Men verden kan sørge for at problemet ikke blir enda større, sa han til Dagbladet den gang.

Ett år seinere sier han, ikke overraskende, at toget ikke viser noen tegn til å bremse.

– Vi ser ikke noen tegn til at isen har roet seg. Om noe så er nok hastigheten akselererende. Isfjellene bryter ut i havet hvert år, og bevegelsene i isen har blitt forsterket.

Men hvorfor skal man egentlig bry seg, hvis verden allerede har sørget for at «Grønlands is er tapt»?

– Se på Antarktis, som er enormt mye større enn Grønland. Der har vi foreløpig ikke sett like store klimaendringer som på Grønland. Hvis vi klarer å begrense klimaendringene før Antarktis begynner å brytes opp, så har vi stoppet et problem som er ti ganger større enn issmeltingen fra Grønland, sier han og legger til:

– Vi har ikke veldig god tid.SKAPER JORDSKJELV: Bresmeltingen og kalvingen på Grønland forårsaker store jordskjelv. Forskere fra universitetet i Swansea har kartlagt hva som skjer etter smeltingen. Video Universitetet i Swansea

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s