KATOWICE (VG) Avstanden mellom partene virker stor kort tid før klimamøtet i Polen skal avsluttes. Forhandlingene kommer trolig til å gå på overtid.

• Stian Eisenträger
• NTB

Publisert:14.12.18 18:09 Oppdatert: 14.12.18 18:32

De nesten 200 landene på møtet i den polske byen Katowice prøver fredag kveld å bli enige om et regelverk for iverksettelsen av Parisavtalen. Miljøministre fra en lang rekke land er til stede i innspurten, og Norge er representert med klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

– Vi fikk lagt frem en ny tekst i går. Responsen var at mange av landene markerte gamle standpunkter. Alle har ting her inne som de er for, men det er stor avstand. Jobben nå er å finne steg fremover, slik at de som er for den nye teksten fortsatt skal være med. Jeg tror alle skjønner alvoret, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen, som selv har vært med i en gruppe ministre som har ledet sluttforhandlingene om regelverket for Parisavtalen.

– Det handler ikke bare om å bli enige, men å bli enige om noe som er bra, og ikke ty til enkle løsninger. Det er et veldig press for å bli enige på alle områder, understreker han.LES OGSÅ«At Polen skulle gi slipp på kullet, er som om Saudi-Arabia skulle gi slipp på oljen»

Nestleder Marianne Karlsen i det norske forhandlingsteamet er likevel forsiktig optimistisk til at landene skal komme til enighet til slutt.

– Dramatikken pleier å utspille seg når utkast til tekster blir lagt frem, men slik var det ikke nå. Møtene har ikke vært preget av prosedyreprat eller protester. Det er et godt tegn at alle forholder seg til tekstene, sier hun.LES OGSÅForskere: 1,5 grader oppvarming globalt kan bli 3 grader i Norge

Det norske forhandlingsteamet er imidlertid bekymret for at teksten om den såkalte globale ambisjonsmekanismen, altså hvordan vurderingen av hvor verden står med tanke på å nå opp til målene i Parisavtalen og hvordan man skal få progresjon for å oppnå målene, har svakheter.

– Det er en bekymring at vi har en tekst så sent i forhandlingene som er svak. Det jobbes med å få den opp på et nivå som alle landene kan leve med, forteller Karlsen.Dette skjer hvis kloden blir varmere 01:2601:26

FAKTA: PARISAVTALEN

* Global klimaavtale vedtatt i Paris 12. desember 2015. Den trådte formelt i kraft 4. november 2016.

* Formålet er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.

* Over 180 land har overlevert frivillige nasjonale utslippsmål til FN. I klimaavtalen står det at disse etter hvert skal skjerpes, og planen er å oppdatere dem hvert femte år.

* I tillegg skal landene styrke sin evne til å tilpasse seg klimaendringene. Rike land skal innen 2020 skaffe til veie minst 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i fattige land.

* Et mer detaljert regelverk for gjennomføringen av Parisavtalen skal etter planen vedtas på det store klimamøtet i Katowice i Polen denne uken.

Kilder: UNFCCC, NTB

Klimaforhandlingene skal etter planen avsluttes fredag, men landene på møtet neppe blir ferdig i tide.

– Dette kan gå betydelig over tiden. Spørsmålet er nok om de blir ferdig lørdag eller søndag, sier forskningsdirektør Steffen Kallbekken ved forskningssenteret CICERO ifølge NTB.

Samtidig er det vanskelig å vite hvor fastkjørt samtalene er, siden møtene i innspurten holdes bak lukkede dører. Et nytt utkast til avtaletekst ble lagt fram fredag av den polske statssekretæren Michal Kurtyka, som leder møtet.

– Men det er uklart om alle landene stiller seg bak utkastet, sier Kallbekken til NTB.LES OGSÅMørk realisme i Katowice

Ett av de vanskelige temaene er reglene for hvordan landene skal rapportere om hvor mye klimagasser de faktisk slipper ut. Disse reglene vil være mindre strenge for de fattigste landene, men det har vært stor uenighet om hva slags krav som skal stilles til raskt voksende utviklingsland som Kina.

En annen vanskelig sak er rike lands finansiering av klimatiltak i fattige land. I Parisavtalen står det at rike land skal skaffe til veie 100 milliarder dollar per år fra 2020, men det er fortsatt uklart hvordan dette i praksis skal skje.

Et annet vanskelig spørsmål knytter seg til hvordan USA, Russland, Saudi-Arabia og Kuwait skal være med på å ta inn og anerkjenne FNs klimapanel sin 1,5-gradersrapport, som ble lagt frem tidligere i år.LES OGSÅNy økning i utslippene av CO₂

– Vi er på et kritisk punkt i konferansen, som vil vise om landene har forstått 1,5-gradersrapporten og tar konsekvensene av den. Landene må finne en vei fremover. Hva skal de gjøre fremover? Vil de øke ambisjonene om utslippskutt, som er det smarte å gjøre nå? sier Jennifer Morgan i Greenpeace International på en pressekonferanse fredag ettermiddag.

FAKTA: GLOBALE KLIMAENDRINGER

* Gjennomsnittstemperaturen på jorda ligger nå omtrent 1 grad over nivået på slutten av 1800-tallet. Noen deler av verden opplever raskere temperaturøkning enn andre.

* Mesteparten av økningen siden 1950-tallet er høyst sannsynlig menneskeskapt, ifølge FNs klimapanel (IPCC).

* Menneskenes påvirkning på klimaet skyldes i hovedsak utslipp av CO2, metan og andre klimagasser som forsterker atmosfærens naturlige drivhuseffekt.

* Utslippene stammer fra forbrenning av kull, olje og gass, avskoging, landbruk og industriprosesser. Dette kommer i tillegg til utslipp av klimagasser fra naturlige kilder.

* Økende temperatur på jorda fører til stigende havnivå, nye nedbørsmønstre, tørke, flom og utryddelse av arter. Bebodde områder risikerer å bli oversvømt, og verdens matproduksjon kan bli truet.

* Endringene i klimaet ventes å bli kraftigere i løpet av de neste tiårene.

Kilder: IPCC, NASA, NOAA, NTB

– I vranglås

Et av de viktigste landene i forhandlingene er Kina, verdens største utslippsnasjon.

Den kinesiske forhandlingslederen Xie Zhenhua kom torsdag med sprikende signaler og advarte blant annet om manglende fremdrift, ifølge NTB.LES OGSÅKlimakrisen: Ingen kan si at vi ikke ble varslet

– Forhandlingene er i vranglås på viktige områder, sa Xie. Han la til at Kina ikke vil akseptere at andre land går bort fra løftene de ga da Parisavtalen ble fremforhandlet i 2015.

Samtidig antydet Xie at han kan godta at regelverket for gjennomføringen av Parisavtalen kan være det samme for Kina som for rikere land.LES OGSÅFN: 2018 kan bli blant verdens varmeste år

– Noen utviklingsland kan trenge større fleksibilitet, mens andre kan frivillig gjøre mer og godta felles standarder, sa den kinesiske forhandlingslederen, ifølge nettstedet Climate Home News.Dette kan løse verdens plastproblem 

– Gigantiske kostnader

Selv om USAs president Donald Trump har sagt han vil trekke USA fra Parisavtalen, har dette så langt ikke skjedd. Også amerikanske forhandlere deltar derfor i samtalene om gjennomføringen av avtalen i Katowice. Ifølge Climate Action Network har de amerikanske forhandlerne bidratt konstruktivt i forhandlingene.LES OGSÅRapport: 0,5 grader kan «redde» Arktis

Trump sa i et intervju torsdag at Parisavtalen ville ha kostet USA mange tusen milliarder dollar, uten at landet hadde fått noe tilbake. Men den tyske miljøministeren Svenja Schulze mener kostnaden ved ikke å bremse klimaendringene er langt høyere.

– Hvis vi lar deler av denne planeten bli ubeboelig, vil det føre til gigantiske kostnader, sier hun ifølge NTB.LES OGSÅInternasjonal studie slår alarm om global oppvarming: – Gir grunn til frykt

Schulze er ikke den eneste som har kommet med dramatiske advarsler i innspurten av forhandlingene i Polen.

– Å kaste bort denne muligheten vil være å misbruke vår siste beste sjanse til å stanse klimaendringer som løper løpsk. Det vil ikke bare være umoralsk, det vil være suicidalt, sa FNs generalsekretær António Guterres tidligere denne uken.