Parallelt med de fiasko-rapportene som nå strømmer ut fra klimakonferansen i Katowice i Polen, har Statnett lagt fram en langsiktig og optimistisk «analyse» som angivelig viser at «Europa har stø kurs mot et kraftsystem med mye mer fornybar produksjon og vesentlig lavere CO2-utslipp» – til og med uten prisstigning på strøm (strømprisen vil faktisk kunne gå ned etter 2030, står det i Statnetts liste over langsiktige gjetninger). Statnett kaller sine gjetninger for «kunnskap og analyser». La oss se på dette.
Statnett spår en betydelig vekst i sol- og vindkraft i Europa de neste 10 årene – i 2040 vil 75 % av kraftproduksjonen i Europa være fornybar. Kull og kjernekraft vil falle drastisk, ifølge Statnett. Logikken er likevel ikke åpenbar. Jo mer uregulerbar og varierende fornybar energi som bygges, desto mer stabil kraft trengs selvfølgelig for å balansere vindkrafta i de periodene vinden har pause. Tross mye rar propaganda fra den norske kraftbransjen, vil eksport av en vesentlig del av norsk vannkraft (60-70 TWh) bare kunne dekke en brøkdel av balansebehovet i Europa.
Derfor vil det også i 2040 være slik at kull, kjernekraft og norsk og russisk gass må gjøre hovedjobben når det er nødvendig å stabilisere vindkrafta. Det underskuddet på vannkraft som vil oppstå i Norge, skal ifølge Statnett dekkes av «mer enn 30 TWh» norsk vindkraft i 2040, altså litt mindre enn mange andre prognoser fra kraftbransjen. (De norske husstandenes el-forbruk ligger mellom 30 og 40 TWh). Konsekvensen er den motsatte av hva Statnett påstår: Mer vindkraft vil øke behovet for kull og gass for å balansere vindkrafta – den fornybare energien kommer i tillegg til den fossile.
Statnett har problemer med å begrunne hvorfor strømprisen kommer til å holde seg konstant framover – når det likevel er opplagt at det blir en betydelig prisstigning. Statnett skriver riktignok at prisene kommer til å variere mye mer enn i dag. Vi vil få lave strømpriser når vi ikke trenger kraft, og høye priser når vi trenger kraft – selv med tilførsel av litt «fleksibilitet» fra vannkraft. Statnett prøver å gjøre dette litt vanskeligere enn det egentlig er, når det heter: «Samtidig blir prisene mye mer volatile, selv med tilgang på store mengder ny fleksibilitet». «De oppdaterte scenarioene for høy og lav kraftpris gir et utfallsrom for kontinentale priser på 30 til 55 Euro pr. MWh».
Samtidig er det riktig at Statnett skriver om framtidige problemer for det norske og europeiske kraftsystemet: «De store variasjonene i sol- og vindkraftproduksjon blir en dominerende utfordring i hele det europeiske kraftsystemet. Dette gjør det mer utfordrende å skape balanse mellom forbruk og produksjon». Det er disse «utfordringene» jeg tidligere har beskrevet med at «vind vil periodevis skape kaotiske tilstander i norsk kraftforsyning». Jeg synes en spade skal kalles en spade.
Oppsummert: Statnett har laget en omfattende «analyse» som tar en rekke problematiske tiltak som gitt – lenge før de er politisk vedtatt. Og Statnett konkluderer derfor litt i hytt og pine, bl.a. med at vind- og solkraft «blir den dominerende formen for kraftproduksjon», at det ikke blir prisstigning på strøm på 2020-tallet, at strømprisen vil falle etter 2030, at Norge vil produsere «mer enn 30 TWh» vindkraft i 2040 og mye mer.
Det nesten verste er at de tiltakene Statnett tar som gitt, er helt uten betydning for det klimaet Statnett er blitt så opptatt av, samtidig som tiltakene vil bidra til å rasere store deler av Norge, og mye av den velferdsstaten som er bygd opp de siste 100 årene.
Carl I. Hagen har lenge hevdet at de angivelige klimaforandringene er bedrageri. Nå gå han til nytt angrep mot det han kaller et klimahysteri og ber Norge forlate Parisavtalen.
– Klimahysterikerne fortsetter galskapen i Polen i sin religiøse tro på at den livsgivende gassen CO2 må kuttes radikalt fra 0,04 prst. For å hindre en såkalt klimakrise. Da Gro og utenrikskomiteen og jeg møtte Gore på hans kontor i 1990 i senatet sa han at vi hadde ti år på oss! Det er 27 år siden og klimaet, vannstanden og matproduksjonen metter de fleste. At presumptivt voksne og oppegående folk lar seg lure til å kaste bort milliarder av kroner og dollar er hentet rett fra eventyret om Keiserens Nye Klær, skriver han på Facebook.
I flere år har Hagen kjempet en kamp mot klimaforkjempere, og er lei av at Norge støtter Parisavtalen som er til for å redusere utslipp av klimagasser og styrke arbeidet med klimatilpasning.
Hagen mener hele avtalen er basert på juks og bedrageri.
– Norge burde forlate Parisjukset og pumpe olje og gass til beste for menneskene som nå og i fremtiden vil leve gode liv, skriver han videre.
– Enig med Hagen
I kommentarfeltet er majoriteten enig med den tidligere Frp-lederen.
– De som tror på Al gore ..tror nok på julenissen å…han er like troverdig som en tv predikant som sier han kan helbrede over telefonen, skriver en person.
– Før i tiden ristet man på hodet og smilte overbærende av Dommedagsprofeter. I dag kaller de seg KLIMAFORSKERE, skriver en annen.
PROBLEMATISKE FUNN: Mineralet kobolt er en viktig komponent i de oppladbare batteriene som driver elektriske kjøretøy og mobiltelefoner – men til hvilken pris? CNNs funn viser at selskapene som drar nytte av energirevolusjonen har et problem: De kan ikke bevise at barn ikke er involvert i bedriftene sine. Video med tillatelse: CNN
Fredsprisvinner Denis Mukwege tar et kraftig oppgjør med batteriindustrien, og ber folk om å tenke på hvilken kostnad elbilene på veiene og smarttelefonene i lommene har for fattige mennesker.10. DESEMBER 2018 KL. 16.28
Oppladbare litium-ion-batterier har tatt en stadig mer naturlig plass i dagliglivet til folk over hele verden. De sørger for at våre smarttelefoner, datamaskiner og elbiler fungerer, og trekkes fram som en sentral brikke på veien mot en grønn framtid – der fossilt brennstoff kan forbli nettopp fossilt.
Men for at disse batteriene, som nordmenn flest har glede av hver eneste dag, skal fungere – så kreves det både kobolt og litium. Det er to mineraler som man finner i store mengder i noen av verdens fattigste land.
15 arbeidere kvalt i ulovlig gruve i Kongo
Barnearbeid
Det er anslått at rundt 60 prosent av jordas koboltressurser finnes i Den demokratiske republikken Kongo, og landet sørger alene for rundt 40 prosent av den globale eksporten.
En betydelig andel av kobolten som utvinnes i landet kommer fra privateide og uregulerte gruver, der både barn og voksne jobber under livsfarlige forhold – for luselønn – for å grave etter «det nye gullet».
Mennesker som lever i ekstrem fattigdom jobber i trange gruveganger, ofte uten annet verktøy enn sine egne hender. Uten grunnleggende sikkerhetsutstyr, eller kursing, graver de etter blant annet mineralet kobolt.
Unicef meldte i 2012 at så mange som 40 000 barn jobbet i gruver sør i landet, uten at det ble spesifisert hvor mange av dem som jobbet i koboltindustrien.
Og all den tid det finnes minimalt med lover og regelverk som krever at store internasjonale selskaper dokumenterer hvor kobolten de kjøper kommer fra, er det nær sagt umulig å si med sikkerhet at smarttelefonen du har i lomma, eller elbilen som står parkert i garasjen, ikke delvis er et resultat av barnearbeid eller uverdige arbeidsforhold i Kongo.
PROVOSORISK: Dette bildet fra 2004 viser en mann på vei inn i en av de provosoriske koboltgruvene i Kongo. Foto: Schalk van Zuydam / AP / NTB Scanpix
– En skam
Nettopp det trakk den ferske vinneren av Nobels fredspris, Denis Mukwege, fram under sin tale under prisutdelingen i Oslo rådhus mandag.
– Jeg kommer fra et av klodens rikeste land. Likevel er mitt folk et av de fattigste i verden. Den foruroligende realiteten er at overfloden av naturressurser i landet vårt – gull, coltan, kobolt og andre strategiske mineraler – er den underliggende årsaken til krig, ekstrem vold og ekstrem fattigdom, sa han.
Han viste til at «vi alle» er glade i fine biler, smykker og gadgets.
– Jeg har selv en smarttelefon. Disse gjenstandene inneholder mineraler som finnes i vårt land. Ofte utvinnes de av unge barn under umenneskelige forhold, ofre for trusler og seksuell vold, sa han og kom med følgende oppfordring:
– Når du kjører din el-bil, bruker din smarttelefon eller beundrer dine smykker, tenk et øyeblikk over den menneskelige kostnaden fremstillingen av disse gjenstandene har. Det minste vi som forbrukere kan gjøre er å insistere på at disse produktene framstilles på en slik måte at menneskeverdet ivaretas.
FREDSPRISVINNER: Denis Mukwege brukte mandagens tale i Oslo rådhus til å blant annet belyse situasjonen i hjemlandet Kongo. Foto: Tobias Schwarz / AFP / NTB Scanpix
Han mener det ikke bare er voldsutøvere som er ansvarlige for sine forbrytelser, men også alle de som velger å se bort.
– Å lukke øynene for dette dramaet er det samme som å være medskyldig, sa Mukwege.
Under en pressekonferanse søndag omtalte han situasjonen som «en skam, og noe vi ikke må akseptere».
Tok grep
Etter at Amnesty International og African Resources Watch avdekket barnearbeid og livsfarlige forhold ved flere av landets uregulerte gruver, har flere av verdens største produsenter av elektronikk tatt til orde for en endring.
Blant dem var selskap som Apple, Samsung SDI, HP og Sony som gikk sammen om et tiltak under navnet «Responsible Cobalt Initiative», med løfte om å følge OECDs krav om gjenomsiktig handel og å jobbe mot barnearbeid, ifølge Washington Post.
Mange kritiseres fortsatt for å gjøre for lite.
PAUSE: Gruvearbeidere er avbildet utenfor en koboltgruve i Tulwizembe i Katanga-provinsen i Kongo i 2015. Foto: Kenny Katombe / Reuters / NTB Scanpix
Selges på det åpne markedet
For mens verdens største produsenter av elbiler og smarttelefoner sier de ønsker å bruke «konfliktfri» kobolt, forteller møtene med gruvearbeiderne i Kongo fortsatt en mørk historie.
Da CNN tidligere i år undersøkte forholdene i landets koboltindustri, kunne de dokumentere omfattende bruk av barnearbeid ved flere gruver (se video øverst i denne saken).
Den norske elbil-revolusjonen står i fare for å bli en fiasko
LEDER
CNN fant at kobolten som blir utvunnet ved flere av gruvene, blir solgt på det åpne markedet – uten noen kontroll av hvem som har vært involvert i utvinningen. Råmaterialet blir så kjøpt av internasjonale selskaper som eksporterer det ut av landet for videre raffinering.
Sky News har tidligere dokumentert at barn helt ned i 8-årsalderen jobber ved slike gruver.
Derfra er veien fortsatt lang til selskapene som bruker mineralene i sine produkter. Innen kobolten finner vei til din smarttelefon, har det altså gått innom flere ledd – som vanskeliggjør muligheten for å dokumentere nøyaktig hvor den ble utvunnet.
SYKDOM: Dette bildet fra mai 2016 viser et barn og en kvinne som knuser steiner hentet ut fra en koboltgruve i Lubumbashi, der gruvedriften skal ha ført til forurensning og sykdom. Foto: Junior Kannah / AFP / NTB Scanpix
– Folk vet ikke
Den unnskyldningen kjøper ikke Amnesty International.
– De må kunne vite om kobolten kommer fra Kongo, og hva slags type gruver i Kongo den kommer fra. Da vi konfronterte selskapene med dette, svarte mange av de store aktørene at det var for ressurskrevende å finne ut av dette, sier Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty International Norge, før hun legger til:
– Det IS gjorde var ikke noen hemmelighet
– Hvis Amnesty klarer å spore hvor denne kobolten kommer fra, så er det ingen tvil om at disse multinasjonale selskapene, med sine enorme ressurser, med letthet kunne funnet ut av det, mener hun.
Ekeløve-Slydal mener også det er verdt å merke seg at en del av elbilens apell er den miljøvennlige profilen som følger med.
– Mange som kjøper elbil i dag gjør det for å bidra til noe positivt, og for å være med på det grønne skiftet. Jeg tror imidlertid at mange av dem ikke kjenner til situasjonen i Kongo, sier hun.
Hun graver fram mineraler som skal i din smarttelefon
– Vanskelig å ha kontroll
Amnesty er langt fra alene om å følge situasjonen i landet. Også Regnskogfondet har fulgt utviklinga over tid.
Madel Gunnarshauk Rosland, leder for Regskofondets Afrika-team, sier til Dagbladet at miljøorganisasjonen setter stor pris på at årets nobelpris gikk til Mukwege.
– Kongo er et stort land og preges av svært alvorlige konflikter. Vi håper at prisen som deles av kongolesiske dr. Mukwege kan bidra til at landet kommer høyere på den norske og internasjonale agendaen, sier hun.
Slik herjer milits-mafiaen i Kongos mineralgruver
Hun påpeker mange av de samme problemene Mukwege selv trakk fram i sin nobeltale mandag.
– Svakt styresett er et stort problem i DR Kongo, som igjen fører til dårlig forvaltning av naturressursene og alvorlige konflikter. Kontrollmekanismer er så å si fraværende. Det innebærer også at det er vanskelig å ha kontroll på hva som kommer fra legale og illegale konsesjoner i eksportmarkedet fra hogst, gruvedrift og annen utvinning, sier Rosland.
I tillegg til utnyttelse av fattige mennesker og barnearbeidere, har også flere påpekt at koboltindustrien i Kongo kan medføre avskogning i landets viktige regnskog.
Rosland understreker at det foreløpig foreligger lite forskning på effekten av gruvedrift på regnskog i Kongo, men sier følgende på generelt grunnlag:
– Gruveindustrien innebærer store inngrep i naturen. Ikke bare fra gruvene, men også fra infrastruktur – som veier som anlegges for å frakte mineraler.
Batteriene til elbiler, smarttelefoner og mange andre produkter bruker i dag kobolt. Over halvparten av all kobolt i verden, kommer fra Mukweges hjemland Kongo, skriver NRK.
Under søndagens pressekonferanse på Nobelinstituttet i Oslo tok fredsprisvinneren et oppgjør med industrien, som han mener er en viktig driver for den væpnede konflikten som fortsatt pågår i landet.
– Vi har nå en mulighet til å la verden se de menneskelige kostnadene ved alle maskinene vi bruker. Krigen i Kongo er ikke en etnisk krig eller religiøs krig. Det er en krig om ressurser. Og de ressursene brukes over hele verden, sa Mukwege.
– Det som skjer i Kongo, er plyndring av naturressurser. Resultatet av denne plyndringen har vi alle i lommene våre. Så vi har alle et ansvar her. Vi kan si nei til ulovlig salg av mineraler. Det er en skam, og noe vi ikke må akseptere. Det er vårt ansvar, sa Mukwege.
Selv er Mukwege lege og direktør ved Panzi sykehus i Bukavu i Kongo. Han har spesialisert seg på behandling av kvinner som er blitt voldtatt av militssoldater, og er en av verdens ledende eksperter på hvordan man skal helbrede indre fysisk skade forårsaket av gruppevoldtekt.
Fredsprisen ble han tildelt nettopp for arbeidet med å behandle kvinner som har vært utsatt for seksuell vold som våpen i væpnet konflikt. I en årrekke har 3.600 voldtektsofre kommet til Mukweges sykehus årlig for å få hjelp. Rundt 1.200 av disse er så alvorlig skadd at de trenger operasjon.
– Det er ofte kvinnene som betaler den høyeste prisen i væpnede konflikter, og vi har nå kommet til et punkt der det ikke er nok kun å snakke om det. For å fordømme dette, er vi virkelig nødt til å gjøre det gjennom handlinger, sa kongoleseren.
– I væpnede konflikter blir kvinnekroppen en slagmark, og det er uakseptabelt i vår tid, sa han.
Mukwege deler årets fredspris med Nadia Murad, en kvinne fra yazidi-minoriteten i Irak som rømte fra IS-fangenskap og siden har delt sin sterke historie med resten av verden.
Nobelkomiteen har fått ros for beslutningen om å gi prisen til de to, og håper på at prisen kan gi et løft til arbeidet for ofrene for seksualisert vold. Det er et håp Mukwege deler.
– Selvfølgelig er denne prisen viktig. Hvorfor? Fordi akkurat nå er hele verdens blikk rettet mot oss. Dette kaster nytt lys over hva kvinner blir utsatt for i væpnede konflikter. Nå kan vi ikke si at vi ikke handlet fordi vi ikke visste. Nå vet alle, sa Mukwege.
Human CO2 does not cause climate change. Below is the image of the 4’x 8′ poster I will use for my presentation to the American Meteorological Society on January 8, 2019. Scroll down to see larger views. For explanations, please read my preprint. Better yet, if your group would like to host my public presentation, you may email me at ed@edberry.com
The AMS published my abstract here. At the bottom of the AMS page is a link to the pdf of my paper.
My AMS poster uses many of the slides I used in my public presentation. The difference is my AMS poster includes slides with equations and omits slides that help the public understand the climate issue.
My public presentation on November 30 went very well. My audience was very excited about how we can prove the liberal climate claims are wrong. Many told me afterward that it was the best presentation they ever heard on climate. Some remarked that they wanted to hear my 40-minute presentation again.
To win the argument against the climate alarmists, I try to avoid lengthy academic discussions that continue ad infinitum and never reach a conclusion. Rather, I focus on making a checkmate win in the first few moves. Kind of like winning a sporting competition.
My goal is to help the public understand why our CO2 emissions do not change the climate. I believe I and other climate scientists can do this. I think our efforts will significantly improve Trump’s chance to be reelected in 2020.
Forskere mener det var økt havtemperatur som førte til masseutryddelsene i havet for 250 millioner år siden. Nå mener de vi er på vei mot lignende utryddelser. Foto: Dita Alangkara
Nå frykter de at menneskeskapte klimaendringer kan føre planeten inn på en lignende sti.Fredrik Lie1 time sidenDEL
Det er rundt 250 millioner år siden omtrent 90 prosent av alt liv i sjøen og 70 prosent av livet på land ble utryddet i «Perm-trias-utdøingen», ofte kjent som «den store døden». Forskere har lenge trodd at den katastrofale hendelsen ble utløst av massive vulkanutbrudd, men akkurat hvordan det skjedde har lenge vært litt uklart, skriver AP.
I en utgave av tidsskriftet Science, som kommer ut på torsdag, vises en ny studie der det er brukt komplekse datasimuleringer for å finne ut hva som skjedde etter at vulkanutbruddene. Utbruddene førte til at nivåene av karbondioksid økte til et nivå mer enn 12 ganger høyere enn det vi har i dag.
Tappet vannet for oksygen
Utbruddene førte til at temperaturen i vannet steg med omtrent elleve grader, noe som tappet sjøvannet for mye oksygen. Dette førte til masseutryddelsene i havet, spesielt i områdene langt fra ekvator. Artene som tilhørte områdene rundt ekvator var mer vant til varmere, oksygentappet vann.
En av forskerne bak rapporten, Justin Penn, forteller at vannet mister oksygen når det blir varmt, på samme måte som en brusboks mister kullsyren.
Forskerne har sett på et dusin moderne arter, for å se hvordan de reagerer på varmere, oksygentappet vann for å forstå hva som skjedde den gangen.
– Det kan skje igjen
Selv om vi mennesker ikke varmer opp Jorden på langt nær like mye som vulkanutbruddene gjorde for 250 millioner år siden, mener forskerne vi øker risikoen for at noe lignende kan skje igjen.
– Vi risikerer virkelige katastrofer i fremtiden, sier medforfatter i studien Curtis Deutsch ifølge AP.
Han mener katastrofen for 250 millioner år siden viser «nesten nøyaktig hva som ligger framfor oss ved slutten av den stien vi er på».
– I realiteten gjør vi det samme mot Jordens klima og hav.
Det siste århundret har kloden blitt rundt en grad varmere grunnet drivhuseffekten. Forskere advarer mot at temperaturen kan ha steget med tre grader eller mer innen slutten av århundret med mindre utslippene kuttes radikalt og fort.
– Vi er omtrent en tiendel på veien til den store døden. Når vi 3-4 grader oppvarming vil livet i vannet være i stor fare, sier Deutsch til The Guardian.
Studien viser at dersom utslippet av karbondioksid fortsetter slik som nå, vil kloden oppleve 30 til 50 prosent av utrydningsnivået man så i den store døden innen år 2300.
Forsker ved the University of Mary Washington, Pamela Grothe sier til The Guardian
FounderEdwin J. Feulner is the founder and former president of The Heritage Foundation.
If the doomsayers want to spread pessimism, that’s their business. But the rest of us shouldn’t have to pay for it.Olga_Gavrilova/Getty Images
KEY TAKEAWAYS
The author of 1968’s “The Population Bomb” was another gloom-and-doom prophet who made so many failed predictions over the years that it’s almost hard to keep count.
Climatologists lay out four possible future trajectories for the environment. Alarmists seized on the worst one. It’s also the least likely.
It’s time for the global-warming crowd to realize, once and for all, that civilization isn’t ending – not in 1985 and not in 2100. And those are the cold facts.Copied
“Civilization will end within 15 or 30 years unless immediate action is taken against problems facing mankind.”
Sounds dire. A reaction to the National Climate Assessment published the day after Thanksgiving? No. Harvard biologist George Wald made that claim in 1970.
So if Wald had been correct, just about everything would have crumbled to ruin sometime between 1985 and 2000.
Wald, however, wasn’t alone. He and others came up with some incredibly over-the-top predictions as the 1960s came to a close.
“Earth Day” founder Denis Hayes, for example, didn’t hedge his bets: “It is already too late to avoid mass starvation.” Or take Paul Ehrlich (please). The author of 1968’s “The Population Bomb” was another gloom-and-doom prophet who made so many failed predictions over the years that it’s almost hard to keep count.
“Population will inevitably and completely outstrip whatever small increases in food supplies we make,” he said in a 1970 interview. “The death rate will increase until at least 100-200 million people per year will be starving to death during the next 10 years.”
Off by about 180 degrees. Food production spiked in the ensuing years. And starvation on such a massive scale never materialized, thank God.
Many other examples could be cited (I haven’t even touched on predictions by global-warming luminaries such as Al Gore), but I hope the point is clear: Take sky-is-falling claims with a large grain of salt.
Particularly because they never seem to go out of style. You’d think, given the track record I’ve just referred to, that doomsayers would learn to temper their warnings, at least a little bit. But no. We see the same trend at work with the National Climate Assessment.
“Global greenhouse gas emissions is expected to cause substantial net damage to the U.S. economy throughout this century,” we read in the 1,700-page report.
How substantial? As The New York Times noted: “All told, the report says, climate change could slash up to a tenth of gross domestic product by 2100, more than double the losses of the Great Recession a decade ago.”
Sounds awful, to put it mildly. Then again, so did the first Earth Day predictions. And these latest claims are just as plausible, according to climate expert Nicolas Loris.
“The study … calculates these costs on the assumption that the world will be 15 degrees Fahrenheit warmer,” he writes. “That temperature projection is even higher than the worst-case scenario predicted by the United Nations Intergovernmental Panel on Climate Change. “In other words, it is completely unrealistic.”
So where do these Chicken Little claims come from? In the report, climatologists lay out four possible future trajectories for the environment. Alarmists seized on the worst one.
It’s also the least likely. It assumes a combination of bad factors will somehow coincide — that global population will climb at the fastest-possible rate (about double the current amount), that technology will develop at the slowest-possible rate, and that world poverty will increase massively, along with energy use and emissions.
Would it be responsible to assume the best-case scenario? Of course not. But assuming the worst-case is no better. In fact, considering the policy changes that believers wind up pushing as a result – such as huge carbon taxes and giant subsidies for dubious “green” projects — it’s even less responsible.
Not that the alarmists need an excuse like the National Climate Assessment to make bad recommendations. Even before it came out, the Intergovernmental Panel on Climate Change had proposed a carbon tax of between $135 and $5,500 per ton of carbon emissions by the year 2030.
“An energy tax of that magnitude would bankrupt families and businesses, and undoubtedly catapult the world into economic despair,” Mr. Loris writes.
If the doomsayers want to spread pessimism, that’s their business. But the rest of us shouldn’t have to pay for it.
It’s time for the global-warming crowd to realize, once and for all, that civilization isn’t ending – not in 1985 and not in 2100. And those are the cold facts.
This piece originally appeared in The Washington Times
Den världsberömde klimatforskaren Henrik Svensmark har visat HUR Solen påverkar klimatet på en välbesökt klimatkonferens i Mölndal den 16 – 17 februari. Där redovisade flera av världens främsta klimatforskare sina rön.
ATT Solen påverkar klimatet rapporterade William Herschel redan 1801, då han funnit ett samband mellan klimatet och det cykliskt varierande antalet solfläckar. Ändå har klimatpanelen IPCC envist negligerat solforskningen och hävdat att Solens verkan är obetydlig.
Svensmark visade hur Solens magnetfält varierar i ett tydligt samband med solfläckscyklerna. Det omsluter jorden och styr åt sidan de positivt laddade kosmiska partiklarna, som kommer från Vintergatans exploderande stjärnor.
Partiklarna kommer med mycket stor hastighet och kolliderar med atmosfärens molekyler, så att klungor av molekyler bildas. Kritiker av teorin har menat att dessa klungor är för små för att bilda kondensationskärnor för vattenånga. Det har varit korrekt, men Svensmark visar nu att de under ett par dagar växer tusen gånger eller en miljon gånger genom att attrahera luftens små partiklar, aerosoler, ex.vis svavelföreningar. De blir då så stora att de bildar kärnor för vattenångans kondensation till små vattendroppar som bildar moln.
Professor Jan-Erik Solheim refererade studier av atmosfärerna på sex av våra grannar i solsystemet, 3 planeter och 3 månar. De visar att balans i energiutbytet med rymden uppstår på hög höjd, c:a 11 km på Jorden. De molekyler, som boxas neråt därifrån, får ökad hastighet av gravitationen och därigenom högre temperatur. Samtidigt stiger trycket. I enlighet med allmänna gaslagen indikeras markens högre temperatur av trycket där.
Ingen verkan av halten koldioxid har kunnat mätas.
Willie Soon är en av de främsta klimatforskarna i USA. Han har studerat dynamiken i klimatets processer. Det är en missuppfattning att en global medeltemperatur kan beskriva klimatet, då dess förändringar är olika på de båda halvkloten och även på olika breddgrader. Solens aktivitet påverkas av planeternas läge i sina banor. Jordens bana runt Solen varierar. Alla dessa svängningar med olika långa perioder överlagras varandra. När vi förstår detta mönster, kan vi bättre förutsäga klimatförändringarna.
Professor Claes Johnson visade hur IPCC:s hypotes och dess ”klimatmodeller” vilar på ett logiskt felslut, som överdriver verkan av koldioxid c:a 50 ggr.
Nils-Axel Mörner är en av världens främsta experter på havets nivå. I decennier har han besökt många kritiska platser, ex.vis Maldiverna, Kiribati och Bangladesh. Där har ingen stigning alls noterats eller endast en mm/år. IPCC:s förutsägelse om 1 meter till 2100 kan endast förklaras av att de missat att det är 20 grader kallare ovanpå Grönlands is.
Solen har nu gått in i en passiv fas med svagt magnetfält. Det släpper fram många kosmiska partiklar, som gynnar molnbildningen. Mera moln reflekterar mer av Solens värme.
Nu kan vi således vänta oss att klimatet blir kallare.
The fifth volume in the Climate Change Reconsidered series, Climate Change Reconsidered II: Fossil Fuels, produced by the Nongovernmental International Panel on Climate Change (NIPCC), is undergoing final peer review. It was publicly presented on December 4, 2018 in Katowice, Poland — the host city of the 24th session of the Conference of the Parties (COP 24) of the United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC).
“Each year the verdict becomes stronger and clearer that the scientific evidence debunks global warming alarmism. While the United Nations’ Conference of the Parties frantically searches for reasons to justify its continued existence, The Heartland Institute is proud to present the science that debunks U.N. alarmism.
“We will also be presenting examples of real-world evidence contradicting important U.N. climate claims. We will be delivering the truth that the only thing ‘settled’ about the global warming debate is that U.N. climate reports have little credibility. Skeptics present a far better scientific case.”
Climate Change Reconsidered II: Fossil Fuels assesses the costs and benefits of the use of fossil fuels (principally coal, oil, and natural gas) by reviewing scientific and economic literature on organic chemistry, climate science, public health, economic history, human security, and theoretical studies based on integrated assessment models (IAMs). It is the fifth volume in the Climate Change Reconsidered series and, like the preceding volumes, it focuses on research overlooked or ignored by the United Nations’ Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC).
Previous volumes in the Climate Change Reconsidered series were published in 2009, 2011, 2013, and 2014. Those volumes — along with separate executive summaries for each report— are available for free online on this site. Use the links on this page or use the pull-down menu that appears when clicking on the tab titled “Volumes” at the top of this page. Print copies can be ordered at The Heartland Institute’s online store or at Amazon.com.
Climate can not be changed, just enjoyed ... 